Sommerens lesegleder
Det ble ikke så mange bøker lest i sommer, som jeg tenkte, men de jeg leste var desto mer spennende.:)
Lilly Craft: Totally Freaked Out! Bloggbok 2009. www.craftchiron.com
* Fornøyelige bloggtekster, som ga trim til lattermuskler og smilevikene. Lettlest og kortlest. LC er den energiske siden av forfatterne, som åpent har stått frem med at hun lider av en bipolar lidelse. Utgitt på eget forlag.
Lilly Craft: Taxibeib. Bloggbok 2009.
* Morsomme situasjonsbeskrivelser fra hennes jobb som taxisjåfør i Trondheim.
Mons Kallentoft: Midtvinterblod. 2007.
* Pageturner om en grusom forbrytelse i en svensk mindre by. En mann blir funnet hengt opp ned i et tre midt på kaldeste vinteren. Etterforsker Malin Fors og hennes kollegaer sliter fælt med å løse gåten, men lykkes her til slutt, som i alle krimromaner. Men frem til løsninegn lot seg åpenbare så ble jeg fanget i en utrolig spennende historie, om en ensom ung mann, en outsider i et lite miljø. Det var til tider svært vondt å lese, dess mer av mannens bakgrunn som ble rullet opp i etterforskningen. Forbrytelsen leder også inn mot åsatro, og forsjellige miljøer.
Kallentoft bruker også en del uvanlige litterære grep, som å la liket snakke fra det hinsidige, og det funker for meg. Språket forøvrig er lett, til tider veldig muntlig, men jeg antar at det er en del av teknikken.
Jeg ble absolutt fristet til å lese mer om Malin Fors i Kallentofts penn. Min interesse for boka og forfatteren ble vekket under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai, og det holdt hva det lovet. Anbefales!
Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv. 2008.
* Den kritikerroste boka, så skulle jeg også lese den. Heldigvis litt færre sider enn mange av de bokkollossene vi blir presentert for, for tiden.
Fin og var, til tider på grensen til det komiske, historie om en manns forhold til sin mor. Begge er i livskriser, han i skilsmisse, hun har kreft. Hun bare reiser en dag til noe uoppgjort i Danmark, og sønnen følger etter.
Jeg synes det er fine personskildringer, men undrer meg over skriveteknikken, som jeg nå har lest flere bruke. Der man skriver lange setninger, med mange komma, istedet for å dele setningen opp, slik vi har lært på skolen at er god grammatikk. Er det å gå utenfor grammatiske gode regler, grunn til å få Nordisk Råds pris?
Rolf Nordhagen: Vårdager i Atlasfjellene og Marokko. 1931.
Denne sto på leselista til et skrivekurs jeg skal på i Marrkech i oktober. Jeg var på bibloteket og spurte etter den. Der var den tatt ut av databasen. Bibliotekaren husket boka, og gikk i kjelleren for å lete. Hun kom opp med en tykk, støvete bok, men grønn hard perm, og med sånn lomme bak i for lånekort, og en rosa lapp hvor det var stemplet for siste utlån i 1963. Jeg ble helt andektig, så gammel en bok.
Rolf Nordhagen er botaniker, og på 20-tallet reiste han og en del andre vitenskapsmenn med fruer et par turer til Marokko. Vi får servert en ypperlig reiseskildring, med gode observasjoner av folk, skikker, tradisjoner, religiøst liv, overtro og magi, planter og dyr. Språket er blomstrende og fornøyelig, innskutt med en del faktisk kunnskap om feks botanikk, samt henvisninger til Westermarcks “Rituals and beliefs in Morocco” fra 1926, hvor mange eksempler fra gjeldende overtro blir referert.
Nordhagen skriver rett fra levra, og jeg kjenner at jeg savner flere forfattere av dette formatet i dag. Her er det mye som i dag er politisk ukorekt, men så er det da tross alt nesten 100 år siden boka ble skrevet. Anbefales!
Anne B Ragde: Nattønsket. 2009.
Dette er ingen oppfølger av “Berlinerpoplene og bøndene på Byneset”. Handlingene er likevel stort sett fra Trondheim, siden hovedpersonen; musikkjournalisten Ingunn, bor og jobber her. Boka har fått en del mediaomtale og sprikende anmeldelser, så jeg skal ikke gjenta så mye. Det som pressen har fokusert på er at dette er en bok full av sex-skildringer og at det handler om en kvinne som forbruker menn.
Og det er jo også rett. Men boka er så mye mer enn det. Ragde selv sier at dette er en kjærlighetsroman, og etter å ha lest boka, er jeg helt enig i det. Det er en sterk kjærlighetsroman, om en kvinne som er på vei til å kjøre seg ut i sin livvstil med bruk/forbruk og nytelse av menn og alkohol.
De første 50 sidene kan virke noe mekaniske, men så tar det seg opp. Jeg greide ikke da å legge boka fra meg. Jeg ville vite; hvordan går det med henne? Samtidig så har Ragde på det beste et utmerket språk, og greier å skildre det vonde, det ensomme og Ingunns streven med seg selv. PMS- periodene blir utrolig godt skildret, du kjenner det igjen, du har vært der selv. Fortellerteknisk så skriver hun litt som meg her, med lange setninger og mange komma, og korte kapitler. Er det noe som ligger i tiden??
Jeg var på lanseringen av denne boka sist torsdag på ARK Bruns i Trondheim, der Ragde fortalte om sine forfattergrep og hvorfor hun valgte som hun gjorde. Det synes jeg var veldig interessant, og ga sikkert noe ekstra lys å lese boka i.
Men den som forventer noe i nærheten av Bøndene på Byneset, kan bare glemme denne. Imidlertid så er Nattønsket en banebrytende og grenseutprøvende bok, som er modig skrevet. Hvor mange har skrevet om moderne kvinneliv på denne måten? Og hvor tabubelagt er en slik livsstil? Jeg antar at boka kan forarge mange, men mest håper jeg den kan føre til en del debatter om kjønn, kjønnsroller og livsstil.
Dette var en sterk bok, som fortsatt sitter igjen under huden. Anbefales!
Tom Egeland: Lucifers Evangelium , lydbok. 2009.
Kjempespennende tredjebok om Bjørn Beltø som havner i et mysterium om et gammeltestamentlig manuskript. Dette fører han til Roma og Nederland, med mer. Handlingen går litt frem og tilbake i tid. Jeg får veldig sans for historien til professor og demolog Nobele fra 70-tallet. Nå har jeg ikke helt hørt ferdig boka, så den endelige konklusjonen er ikke ferdig.
Lydbok er litt strevsomt, så neste gang velger jeg garantert papirutgaven av slike bøker.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
av 10 lesere
