
Foran meg på veien, ser du så vidt et reinsdyr på flukt. Jeg er på vei til Sylane.På den ca 2 mils lange veien fra Ås i Tydal til parkeringsplassen Sjursvollen., ser jeg brått et reinsdyr foran meg på veien. Før jeg får stoppet bilen, og fiklet kameraet frem fra veska mi, er dyret på sprang fra meg.

Det er som en drøm . I går gikk jeg kilometervis inn i en storslagen
fjellverden. Jeg så ørn mot en knallblå og høstklar himmel. Jeg så flokker av
reinsdyr, jeg så dyrene enkeltvis og i par. Temperaturen lekte sommer.

Vi kan ane høstfarger. Det er mest på det gule nå. Med sporer av rødt.

Jeg går en gammel sti. Det er fire kilometer inn til TTs hytte Storerikvollen. Jeg går på oversiden, litt oppover i fjellet. Ser disse vardene på en topp, som danner merkelige formasjoner.

Her er flott og variert natur, med mye bjørkeskog, vidder og fjelltopper så langt øye kan se.

Sylmassivet i det fjerne. Essandsjøen langt der nede, som en stille perle for øye og sjel. Her kan være svært værhardt når høststormene slår om seg og især på vinterstid. I dag er det bare ren nytelse.


Vi kan så vidt skimte Storerikvollen der nede, ved vannet.

Nå er jeg fremme, ved mitt dags mål. Jeg har vært på jobb i Tydal i dag, og benyttet anledningen til en fjelltur noen ettermiddagstimer. Herfra kan man gå mange veier.Hvis man har tid. Dette skiltet bringer med seg minner. Min søster og jeg var her for noen år siden. Vi sov over på hytta, gikk dagen etter til svensk side, til Blåhammerstugan. Det er Sveriges høyest beliggende turisthytte. En fantastisk tur, verdt å ta. Mellom bjørkeskog, og over elver, oppover i vilt fjell. Det er et stort hyttenett i dette området, fra Meråker, fra Stjørdal, fra Rørostraktene og fra svensk side. Området besitter også mye historie. Her gikk karolinerne sin dødsmarsj en gang for lenge siden.

Dette er et utsnitt fra den flotte Storerikvollen, som drives av Trondheim Turistforening. Her har de også dagsservering. Og overnatting for vandrere. I dag var det sjeldent lite folk. Men det er siste helga hytte er åpen og betjent. Kanskje det ryr folk inn i løpet av helga.

Enkle forhold. Utedo, ja, man overlever, da det. Ikke alle hyttene i Norge er som hjemme. Enda…Selv om de i Rondane og Jotunheimen har standard for å tilrekke seg de som har behov for annen komfort.

Jeg satt lenge med nisten min. Kjøpte meg sjokolade og peanøtter. Myste mot Sylmassivet. Det er så utrolig flott. Enda har jeg ikke vært på Storsylen, som rager 1762 meter over havet. Men jeg prøvde et år. Det var for kaldt, isen hadde lagt seg på fjellet. Men det kommer den dag da jeg prøver igjen.

Tenk en sommerfugl holdt seg såpass lenge i ro, at jeg fikk fange den med kameraet mitt. Takk, lille storslåtte vakre sommerfugl. En takk til sommeren også, som du har med deg, før du forlater oss for denne gang.

At sommeren egentlig er over, varsler soppen oss om. Dette er vel fluesopp? Kanskje karolinerne gikk berserk med denne?

Jeg er bare så svak for trær som strekker seg mot blå himmel.

På vei tilbake gikk jeg en annen vei. Jeg så flokker av reinsdyr, men de vises bare som små prikker her, for den som ser godt.
Jeg tenkte også å ta en sti nærmere vannet. Der så jeg et dyr på nært hold springe inn i skogen. Like etter hørte jeg et skarpt smell. Jeg vet ikke om det var dyret som falt, eller en fugl, eller om det ble bom. Jeg sprang ihvertfall opp på den store stien i en fart. For utrygt å vandre alene på en liten sti i en skog midt på fjellet, med jegere på vakt. Det var nesten ikke folk å se. Jeg møtte kun to vandrere, men så noen flere biler på parkeringsplassen. Det var sikkert nok jegere.

Kan noen virkelig spise disse flotte dyrene? På veien, så jeg dem foran meg. De sprang i skogen når de hørte meg. Så stoppet de og så på meg.Jeg stoppet og så på dem. Så gikk de litt, snudde seg og kikket på meg igjen. Jeg tok bilder. Hvordan kan de skjønne forskjell på et menneske med kameralinse, og en jeger med gevær?

Jeg passet på å komme meg ned til veien før det ble mørkt. Det er skumringstid. Jeg stoppet bilen på vei nedover mot Tydal et par ganger for å at bilder. Vidda lyser mot andre fjell. I den store fjellheimen som Sylan er.

Nå er det annen skog. Gran og furu. Mer elgterreng. Det fikk meg til å tenke på det jeg hørte en dame sa tidligere i dag. Om at det er så mye elg på veiene, mellom Selbu og Tydal. Viktig å være obs. Jeg måtte kjøre forsiktig hjem. På riksveien var det blitt mørkt. Det var stor fredagstrafikk, og jeg kjørte årvåkent. men heldigvis, traff jeg ingen elg på veien.
I dag når jeg våknet, tenkte jeg på fjellene. Stillheten. Dyrene. Det var som en drøm. Tenk at jeg var der oppe i det flotte paradiset noen timer i går. Det blir som en lengsel. Jeg vil tilbake igjen.
——–
Jeg har lagt inn noen arkivbilder fra den gangen min søster og jeg var i Sylan en sommer og gikk til Blåhammerstugan. Slik at dere får se mer av den storslagne naturen her. Kvaliteten på bildene er ikke den aller beste, da det er papirkopier som her er overført til nett. Men jeg håper det gir et inntrykk, likevel.

Artemisia og Syrran sto ved krysset, og kunne velge mange veier. Vi tok turen opp til Blåhammerstugan, hytten på svensk side. En tur på 6 timer, efefktiv gange.

Veien oppover gikk i variert og spennende terreng, med flere bruer, gjennom bjørkesgog, og langs elver og sjø, før vi kom opp i høyfjellet.

Syrran tar en pust i bakken og skuer den vakre utsikten.

Ved denne elva som skiller Norge og Sverige, kokte vi kaffe, og på nedturen badet jeg her.

Når vi nærmet oss Blåhammaren, så ble vi overrasket av en fantastisk regnbue. Og så mellom disse to toppene , da dere…Ja, kvinner og menn; gullet ligger gjemt i kløften.;)


Kanskje er det juks å ta med bilde fra Sverige, i en NIB-reportasje. Men det var nå her veien gikk, og Sylan er grenseløs.

Dagen etter dro vi ned. Her er vi ved Essandsjøen, og Syrran peker mot Sylmassivet. Godt var det også å bade de gnagsårskadete føttene.

Her ser vi igjen Storerikvollen. Endestasjonen etter to lange dagsmarsjer til søta bror.
Vil du lese mer om Sylan, rutene, adkomst og overnatting, så kan du lese Trondheim Turistforenings side her: http://www.tt.no//location.php?lo_id=NO_sylan&fo_id=4543
Takk for følget!
Ditt neste reisemål er: STAVERN
Din reiselink er: http://www.vgb.no/129/perma/207005/
