Og havet gir næring til både kropp og sjel.
Over ripa trekkes fesk og drøm. Hav,himmel og menneske
kan synge i lag.
Kjærleik og himmel kjenner inga grense.
Og så er jo alt så blått!
-Hans Anton Grønskag-
Været er skiftende i dag. Min venninne S, og jeg går oss en tur på Dyrøya på Frøya. Nærmere bestemt Nord-Dyrøy. Ei grend som har merket avfolkningen de siste årene. Men fortsatt er her liv blant alle feriehusene. Skolen er i drift, og det er Coop-en, også.
Villsau gir næringsgrunnlag for fastboende.
Et fremskritt har skjedd. Mot strømmen kan du si. Øyfolket på Mausundvær og Sula har bedt om fergeforbindelse i årevis. Nå har de fått det. Ferga har vært i drift ca et halvt år nå. Det gir folket der ute mulighet til å bli. Det bor fortsatt en del fastboende i øygruppen utenfor "Fast-Frøya". Men mange har feriehus som de besøker, særlig om sommeren. Turismen har også tatt seg opp, og nye serveringssteder har dukket opp. Havfiske er særlig populært.
S på kaia. På andre siden ser vi fiskemottak i drift. Vi går dit.
Men først en titt på dette huset. En nedlagt kafe. Det er "Kafe Gangarn", som grendalaget drev en gang. Her må det vel være noen som ser en mulighet til gjenåpning, nå da ferga har kommet?
Ganske typisk Frøyanatur.
Dyrøy. Idylliske småhus.Fiskemottak. Herfra drar fiskerne ut på storhavet.
Utsikt mot storhavet. Mot Sula. En rusten gjenstand fra krigens dager ligger i vannet. Men hva er det?
Frøysprint. Dagens doktorbåt. Gamle minner trenger seg på. Jeg jobbet i kommunen her i mange år. Jeg var med på mange turer i doktorbåten ut til småøyene. I all slags vær. Dramatikk. Vær og uvær. Idyll og uhygge.
Fiskemottaket. Hva skjer? Det er folk og arbeid på gang denne søndag. Skal man ikke holde helligdagen hvilig? sier S. -Hm..helligdagen…hviledagen hellig, kanskje, retter jeg.
Ser nedi vannet. Så mye rart. Det ser ut som noen dyr. Ikke vanlig tare. Hva er dette for noen merksnodigheter som klorer seg fast til brygga?
En iskald fisk.
Aha! Her er dagens fangst i kasser. Klart de må jobbe for å få disse beistene videre. Breiflabber i massevis.Som vil bli delikatesser i neste omgang.
Han har nok gapt for siste gang.
Et fremmed element. En båt som har kommet fra Canada. Jeg merket meg navnet. Avalon Shadow. Inspirert av Kong Arthur og Avalon-legendene?
Jeg har forlatt Dyrøya. Et av Frøyas mange idylliske grender og steder.
Jeg skal drikke kaffe hos en annen venninne på Sistranda før jeg drar hjem.
*vinke,vinke*
Her ser vi utsnitt over Siholmen kai, der hurtigbåten til Trondheim og Sula kommer inn og legger fra.
En liten tur oppom min gamle arbeidsplass. Frøya videregående skole. Her hadde jeg et to års vikariat som lærer. Det var en utrolig flott periode arbeidsmessig og kollegialt. Skolen har mange spennende linjer innenfor fiskerifag, aquakultur, TIP, formgiving, helse- og sosialfag, matfag, allmenfag, musikk. Foruten Frøyas egne ungdommer, gir skolen tilbud til mange tilreisende.
Sistranda er kommunesenteret på Frøya. Her sett fra Rabben. Foruten skolene, så finnes her butikksenter, hotell, kiosker med mer. Endelig tittet solen frem, og fargene i himmel og hav skifter brått. Lyset her kan være utrolig spesielt.
Dette er et kveldsbilde tatt i fjæra på Rabben.
S prøver å få liv i bålet. For her skal det grilles.:)
Frøya kommune innehar ca 4500 innbyggere. Mer om kommunen finner du her: http://www.froya.kommune.no/Modules/Default.aspx
Her finnes godt med overnattingsmuligheter, og muligheter for et rikt friluftsliv. Fra Trondheim tar det ca 2,5 timer med bil. Med hurtigbåt omtrent det samme. Man kjører gjennom to undersjøiske tunneler (Hitratunnelen og Frøyatunnellen), og den ene er nedbetalt. En tur til Frøya gir deg et friskt pust som kan anbefales hvis du vil bort fra en hektisk byhverdag.
For meg ble det en kort tur denne gang. Og det er lenge siden jeg har vært her. Men jeg kommer snart igjen, selv om vi vet at månedene går. Det bor så utrolig masse flotte folk her, og Frøya er et livskraftig samfunn. Vemodet kommer litt over meg..
Jeg tillater meg å sitere enda et av Frøyaskalden Hans Anton Grønskags vakre dikt. Fra boka "Det e lysast der lyset kjem frå."
Jeg håper det er greit, Hans Anton. 
Du skriver jo så flott!
Liv og død, sorg og glede skifter like fort
som skyene driv over hav og holmar.
Kjærleiken kjenner ingen alder,
det gjer heller ikkje døden.
Og sorga er den same, no som før.
Ditt neste reisemål er: BODØ
Din reiselink: http://www.vgb.no/8978/perma/200351/
