Dette høres kanskje trist ut. En dag på jobb. Eller ikke. Har bare lyst til å skrive litt. Akkurat som jeg ikke har skrevet nok før i dag. På jobb. Det verker i overarmen over musebruk og tasting. Men skitt, det er vel ikke det værste. Så lenge jeg unngår betennelse. Derfor har jeg sånn e-trim-program på PCn på jobben. Det dukker opp pop-ups med to minutters trimøvelser hver time. Jeg prøver å følge dem, men hopper også over en del. Det spørs jo hva jeg holder på med. Noen ganger er det veldig travelt. For travelt til å trimme i to minutter etter "Osvalds skuldergodbit" eller andre morsomme øvelser. Tenk det! Hvordan kan man ha det for travelt til å trimme i to minutter. Man trenger ikke å ha på seg treningsklær, men bare sitte i ro foran skjermen. Fortså det den som kan. Men det hender jeg har det så travelt. Eller føler det sånn. Fordi jeg er oppe i noe som ikke kan avbrytes. Det er vel mest det. Jeg kan få øvelsen på videoprogrammet utsatt i 5 minutter. Det hender jeg bruker den knappen. Noen ganger.
Overskriften kunne også ha hett: Magnet på teknisk trøbbel. For det skal handle om det også. Teknisk trøbbel.Hvor mye tid man bruker på jobben til teknisk trøbbel. Eller hvor mye tid man bruker i det hele tatt på alt mulig, slik at man ikke rekker å gjøre alt man hadde tenkt, da man sto opp om morgenen, eller hvor mye man egentlig rekker på en dag. Noe sånt.
En dag på jobben. Min dag på jobben i dag. Noen har kanskje fått med seg at jeg reiser mye i jobben min. At jeg er mye ut på farten. I bil, i møter, på hjemmebesøk. I byen og på landet. I dag skulle jeg ha en etterlengtet innedag uten avtaler. Jeg skulle ta mange telefoner og jeg skulle skrive masse som har ligget på venting, og jeg skulle gå gjennom en del papirer for å starte å planlegge et kurs jeg skal holde.
Dagen starter bra den, bortsett fra at Biljækelen harket og lugget som aldri før. Men så har den time på verksted i morgen, så vi håper det blir slutt på spetakkelet. Jeg kom tidlig på jobb for en gangs skyld. Vi har heldigvis fleksitid. Rakk å delta i morgenkaffen, noe jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke har fått med meg på de tre årene jeg har jobbet på den nye Enheten. Så veldig sosial er jeg ikke på morgenen, akkurat, men jeg fikk bladd litt i avisa, og jeg oppdaget at man også diskuterte faglige og organisasjonsmessige problemstillinger, som var ganske interessante. Og når kaffen var fortært etter et kvarter, var det tid for å sette seg foran PCn for å logge seg inn. Ikke tro at jeg ikke drikker mer kaffe, for det gjør jeg nok. Det tømmes mange kopper ved skjermen i løpet av dagen. Ja, så skulle jeg altså logge meg inn. Svart skjerm. Lenge. Hva i..? Ringer brukerhjelpen. Som etter litt ventetid med musak på øret, er på tråden. Han (selvsagt er det en han, har du noen gang møtt en IT-brukerhjelp som er hun?) gir meg etterhvert en instruks, som er ganske gresk for meg så tidlig om morgenen, men etter noen repetisjoner, slik at jeg får skrive ned hva jeg må gjøre, så begir jeg meg inn i lokalet for å finne en stasjonær PC som ikke er i bruk, fordi jeg må koble min bærbare MobilkontorPC til en kabel som er direkte koblet til Kommunens nett. Dette fordi jeg må synkronisere passordet på nytt. Ja, værre var det egentlig ikke. Og etterpå funker det. Så får jeg lest noen e-poster, før mobiltelefonen ringer. En oppklarende samtale. Noen lurer på noe. Tid for en kopp kaffe, og finne frem notater som skal skrives inn på fagprogrammet. Nye telefon på vei inn. En jeg aldri har snakket med. En rådgiver fra en skole, og vi har prøvd å få tak i hverandre i flere dager. En samtale som tar litt tid, og hvor vi får en felles forståelse for noen grep videre i en sak. Da er det straks lunsj, og jeg surfer i noen nettaviser i lunsjpausen. Det er stille på kontoret i dag ,og lite folk. Det synes jeg er godt. Man får arbeidsro. Skjønt, kontor. Vi sitter i et digert åpent kontorlandskap, og det kan bli en del støy hvis mange er inne på jobb samtidig. Men i dag er nok de aller fleste ute og farter.
Etter lunsjen begynner jeg å skrive inn notater på fagprogrammet. Så kommer noen og vil snakke om noe. Ber meg lese gjennom noe. Så begynner jeg å skrive igjen. Får inn en del smånotater, og skal printe de ut for å legge dem i mapper.Men kommer det noe ut av skriveren? Nei, her er det noe feil, du. Trykker på tasrtr, og finner en meget særegen vri for å få utskirftene ut. Et og et av gangen. Trykk, trykk. Varsler hun som er ansvarlig. De er klar over problemet. Venter visst på service. Ja, vel. Da må jeg ut en tur for å lufte meg. Det er kaldt i lokalet vårt, noe som vi har varslet huseier om mange ganger. Ved vinduene er det sikkert ikke mer enn 16 grader. Kanskje derfor det er så lite folk på kontoret i dag? Mye bedre å være i varme hus eller en varm bil, enn å fryse her. Men ute er det også kaldt. Får litt varme ved å gå frem og tilbake i lokalet for å hente ting. Samt å poste noen møteinnkallinger.
Setter meg for å ta en e-trim-øvelse, mens jeg planlegger å skrive en liten rapport. Finner notatene, og setter igang. PCn begynner å oppføre seg rart. Jeg blir kastet ut av fagprogrammet. Det er ikke noe nytt at det skjer. På nytt må jeg logge meg inn, og banner inne i meg, for det er en viss sjanse for at det jeg har skrevet er borte. Heldigvis var det ikke det. Mens jeg skriver blir jeg kastet ut gang etter gang. Det var da voldsomt! I løpet av dagen blir jeg kastet ut sikkert femten ganger. Samt at jeg også får problemer med andre program. Voldsom treghet. Jeg går for å ta en telefon på stillerom, hvor vi har fastmonterte IP-telefoner. Ute av drift. Selvsagt. Det skulle da bare mangle. Vel, det blir dyrere for arbeidsgiver at jeg ringer fra mobiltelefonen, og mer usunt for meg å bruke mobiltelefon mye, men hva annet kan men gjøre? Uten telefon får man ikke jobben gjort. Etter samtalen har jeg alt klart for å skrive ferdig rapporten, og ta en konklusjon. Leser korrektur, og printer ut. Nå kommer ikke de to sidene jeg har skrevet ut, ut i det hele tatt. Jeg bannes. Hva skal man ha moderne teknologi for? Når det ikke virker? Går tilbake til PCn, og stiller inn utskriften til en annen skriver i den andre enden av lokalet. Ny print. Går for å hente. Det kommer farken meg ikke ut noe her, heller..Nå begynner tålmodigheten min å ta slutt. Det er langt på dag. Jeg er trøtt. Jeg vil at teknologien skal fungere. Det er derfor vi har den. Men her er det visst bare tomt for papir. Og jeg må inn i et annet rom for å hente en ny boks med papir. Vel, da var det gjort. Skriver under rapporten. Kopierer og legger den i mappe. Sak avsluttet. Det var det jeg rakk i dag. På 8 timer. Stempler ut. Heldigvis regner det ikke så mye lenger. Jeg tenkte å se en film i kveld. Men så ble jeg sittende her. Nå skal jeg legge meg. I morgen er det en ny dag på jobb. Men da skal jeg være ute i felten for det meste. Ha en fin dag i morgen! 
