
Vi befinner oss på slutten av 1500-tallet, og inkvisisjonen raser mot kjetterne. Krigshelten Martin ( Nikolaj Caster-Waldau) vender tilbake fra tokt, og forelsker seg i bøddelens datter, Anna ( Anastasia Griffith). Hjembyen hans er i oppløsning. Hans barndomsvenn , som han vokste opp sammen med i kloster, er blitt prior, kirkens lokale mann. Bøddelens datter er paria, og Martin kan ikke gifte seg med henne uten selv å bli en utstøtt. Martin velger kjærligheten, men kan ikke vies av kirken. Lederen for de "kjetterske" anabaptistene vier paret. Når Annas far, bøddelen dør, får Martin jobben som bøddel, til stor vrede hos bøddelens assistent som selv hadde ønsket jobben. Assistenten, et lite svin av en fyr, stjeler en relikvie, og sørger for at skylden går til lederen av anabaptistene. Ikke nok med det, han går over lik for å skaffe seg bøddeljobben, og planter relikviet hos Martin og Anna.
Filmen viser hvor lite som skulle til for å bli halshogget som kjetter, eller å bli brent som heks. Selv om det er en historie vi kjenner, så er det like ille hver gang å bli påmint vår blodige historie. Det er grotesk å være vitne til hvor lett uskyldige mennesker, eller anderledes tenkende ble offer for sverd og bål, og jeg tenker at jeg er jaggu meg glad jeg lever i vår tid.
Som film betraktet, er den absolutt severdig, om enn ikke av de største. Terningkast 3+ fra meg.
Facts: http://www.brafilm.no/browse.do?show=movie&id=309062
