Siden Ingunn Yssens oppsigelsesbrev til LO ble offentliggjort i VG 11.januar -07, har vi blitt vitne til en mediestorm uten sidestykke, hvor Gerd-Liv Vallas lederstil har blitt diskutert og endevendt. Alle de store avisene har viet saken mye spalteplass både i reportasjer, i lederartikler og kommentarer. Det samme med TV-kanalene, som har debattert saken i aktualitetsmagasin og underholdningsprogram. Kort oppsummert så kan vi si at vi har vært vitne til et drama med en fornærmet Yssen, som får full støtte i media og folket, en illsint og kompromissløs LO-leder Valla, som gjentatte ganger tabber seg ut i sine forsøk på å svare for saken- ved en uforsonlig holdning, ved å gå ut med betrodd informasjon om en medarbeider, som skaper enda mer kok. Berit Reiss-Andersen kommer inn som ny aktør på scenen, med støtte til Yssen, da hun selv opplevde Vallas lederstil som problematisk i Justisdepartementet for 10 år siden. Atter andre har kommet med sine versjoner. Valla går så til pressekonferanse, da hun etter hektiske dager i mediestormen, nærmest blir presset til å komme med en beklagelse. Slik kan det hvertfall se ut. Vi opplever en Valla som er villig til å endre sin tøffe stil, men som ikke gir noen uforbeholden unnskyldning til Yssen. Valla snakker slik: ”Jeg beklager hvis noen opplevde det slik..”. Valla snakker som regel i ”vi/oss”form, som om det er LO det handler om, ikke sin egen lederstil og egne gjerninger. I tillegg klarer Valla å rote det til igjen, med et ”konvoluttbevis” som skal bevise at hun ikke løy, som Berit Reiss-Andersen påsto at hun gjorde. En hemmelig konvolutt, som ingen fikk se. Nok et påskudd for omverdenen til å forlenge dramaet. Særlig også fordi Torbjørn Jagland etter dette ikke kunne bekrefte at det Valla hadde påstått var sant, var sant. Krigen mot Valla fortsetter, og i Dagbladet i går kunne vi lese at forbundsleder Eli Ljunggren (Hotell- og restaurant-arbeiderforbundet) slakter Valla, og forteller at mange har blitt mobbet av Valla uten at hun går noe mer konkret inn på den saken. Men at Valla har en umenneskelig side, og at mange reagerer på at ”hun er den samme gamle harde”. I dag kommer anklager mot Ljunggren i samme avis om at hun selv må feie for egen dør, etter en rettssak med tidligere tillitsvalgt Grethe Spang i samme forbund, hvor Spang ble eksludert fra forbundet. Spang vant rettsaken i fjor.
Så kan man undre seg etter som dagene går. Hva er det alt det her handler om. Hva er det som skjer? Hvorfor gikk Yssen til media? Og hvorfor opptrer Valla så klønete i noe som må være hennes livs skjebnedrama? Hvorfor oppfører hele Norge seg som en barnslig lynsjemobb mot Valla? Hvorfor ser så få at saken kan ha mange sider, og at saken nå sannsynligvis dreier seg om helt andre ting enn Vallas lederstil, men om politiske og muligens andre drakamper, hvor man ikke helt ser hvem som trekker trådene i kulissene?
La oss gå tilbake igjen. Til Yssens oppsigelsesbrev. Jeg hadde ingen problemer med å tro på det Ingunn Yssen skrev. Utfra kjennskap til hva helsefarlig ledelse kan gjøre med folk. Den kjennskapen hadde sikkert også Yssen. Hun visste sikkert meget godt hva dette ville medføre med å legge Vallas hode på hoggestabben. For henne var det eneste mulighet, og også en plikt, ifølge seg selv. Men Yssen hadde ikke gjort dette, hadde hun ikke selv hatt et solid støtteapparat . Og hun sier jo selv også at hun har blitt tilbudt annen jobb, så faren for å ødelegge sin egen karriere, som ofte rammer andre vanlige varslere, var nok ikke særlig stor for Yssen. I tillegg har Yssen blitt meget pent behandlet av media. Ikke nok med det, men media har vært dyktige til å fremstille saken i svart/hvitt, med to polariteter- offeret Yssen og den grusomme heksen Valla. Det er helt klart at det er skjevheter i et maktforhold leder-underordnet. Men vi skal heller ikke glemme at Yssen også var en leder. Tilbake til brevet. Slik Valla blir beskrevet, så fyller hun langt på vei kriteriene til en psykopat-diagnose. Dette har flere kommentert , og også mange kaster ut denne betegnelsen i diskusjoner. Det er derfor jeg bruker det her. Jeg er sikker på at Yssen også godt vet det, selv om hun nekter å svare på akkurat det spørsmålet. Og hvem kan egentlig svare på om Valla er en psykopat? Valla har uten tvil en meget tøff lederstil, men så er det også det som gjør henne til en dyktig LO-leder, og en tøff forhandler. Det må vi ikke glemme. Men det sørgelige i dette, er at henne styrke også ser ut til å være hennes svakhet i forhold til en del av sine medarbeidere. Vi kan og skal selvsagt ikke bagatellisere en lederstil med bruk av kraftige herskerteknikker, oppfarende og kjeftete adferd. Sånn sett er det bra at lederstil settes på dagsorden gjennom en konkret sak. Altfor mange mennesker i vårt land blir utsatt for mobbing i arbeidslivet, med tragisk utgang , helseproblemer og ødelagte karrierer. Og hvor sjefene, som mobbere, blir, mens den ansatte må gå. Og det er av den grunn jeg tror så mange engasjerer seg, og at veldig mange reagerer med å vende seg mot Valla. Hun blir prototypen og arketypen på den onde og farlige sjefen, eller den mobbete læreren, eller den grusomme og slemme moderen, som har herset med så mange. Gamle følelser av urettferdig behandling velter opp fra folkedypet. Og offeret vil alltid få mer sympati enn den påståtte mobberen. En ansatt som føler seg urettferdig behandlet vil alltid få sympati, for de fleste elsker å hate sjefen. Når det gjelder Valla, så er hun av en del dårlig likt, og mange ser nok med glede på at hun blir fjernet fra sitt verv. En tøff leder vil alltid ha fiender. Men hvilke ledere vil vi ha? Vil vi ha tøffe ledere med beslutningsdyktighet, som kan fronte våre saker og skjære gjennom ? Eller vil vi helst ha en mors- eller farsfigur, som ser oss, anerkjenner oss, er lyttende , empatiske, demokratiske og kjærlige? Som behandler alle likt. Ja, det er nok sannsynligvis idealet for de fleste, og i tråd med moderne lederfilosofi. Men så er det slik at vi trenger forskjellige ledertyper til forskjellige lederstillinger til forskjellig tid. Den dynamiske og empatiske lederen er nok et ideal, men hvor mange ledere i topplederposisjoner er slik? Og som leder i fagbevegelsens største sammenslutning, er det ikke nok å være empatisk. Derom ingen tvil.
Tilbake til brevet. Kan det være slik at saken er regissert, at noen vil kvitte seg med Valla, fordi hun tråkket på for mange tær. Valla mener Yssen ikke gjorde jobben sin, og sannsynligvis hadde Yssen forventinger til jobben som ikke ble innfridd. Slikt kan alle bli kjempefrustrert over, men det er en leders jobb å skjære igjennom. Ikke alle tåler det.
At Valla gikk ut med dette, var jo ikke noe sjakktrekk, og kanskje ulovlig, selv om rådgiveren hennes mente noe annet.
Hvorfor har Valla opptredt så klønete gang på gang i denne saken? Har hun for dårlige rådgivere? Er hun bare stri og steil? Blir hun viklet inn i et nett i sin maktesløshet, for å prøve å forsvare seg så godt hun kan? Kanskje har hun ikke noe å forsvare, sett ut fra sitt ståsted og interne forhold, allmenheten ikke vet noe om? Hvorfor skal et menneske som ikke mener det har gjort noe galt, måtte bøye seg på kne for å si ”Unnskyld?” Hva gjør det med et menneskes selvrespekt? Jeg forsvarer ikke Vallas væremåte her, men jeg mener det må gå an å se en sak fra forskjellige sider, og prøve å sette seg inn i begge parters situasjon. Det kan hende at vi gjør en stor feil med å korsfeste Valla, for vi vet ikke alt. Vi vet og påvirkes av det media vil vise oss.
Nå har jeg allerede skrevet mye. Jeg vil avslutningsvis henvise til Helene Uris bok ”De beste blant oss”, som på mange måter ble skremmende aktuell. Eller kanskje ikke? Tenk selv! Samt Nina Karin Monsens kommentar i Aftenposten om lederstil.
Dramaet er på ingen måte over, og hvordan det ender for nå dagene vise.
De beste iblant oss.
http://www.vgb.no/12259/perma/147031/
Flere ledere vil gå utfor stupet:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1610029.ece
OPPDATERING: Etter drapstrusselen til Gerd Liv Valla i går,22.01.07, anbefaler jeg også å lese Starletts innlegg:
