De tre siste kveldene har jeg kost meg med ”Pent Brukt Kvinne” i senga. Hvis jeg hadde håpet på at dette skulle bli som vanlig sovemedisin, tok jeg grundig feil. Definitivt!
MillaVanillas lettleste tekster holdt meg i stedet våken, mer våken enn lurt var, med tanke på behovet for sunnhetssøvn og dagen derpå. Den ene historien etter den andre ble slukt, gjenkjennelser ble notert, indre latterkuler observert og medfølelser ble sortert da håpløse historier avløste hverandre. Det ble slik som når man leser en pageturner: Bare en side til, bare et kapittel til, bare en tekst til-….så skal jeg slukke lyset å legge meg.
Dette er bloggen som ble til bok. Et spennende prosjekt i seg selv. Hvordan fungerer bloggtekster som bok?
Jeg må medgi at jeg ikke har lest så mange av tekstene på bloggen til MillaVanilla. Bare noen få. Jeg forholder meg derfor fullt og helt til boken som en samling tekster. Som en liten tekstsamling fungerer boken godt. Tekstene har en rød tråd, med temaet singel kvinne, forhold, livet på byen og med noen tilbakeblikk til barndom og ungdom.
MillaVanilla skriver lett og tidvis ustyrtelig morsomt. Det er rett på sak, uten jålete innpakning av noe slag. Poenger og situasjoner tatt på kornet, kommer trillende like tett som klinkekuler på et barnerom. Noen ganger lurer jeg på om det er greit å blande engelsk med norsk i teksten som hun gjør, men det funker. Det er hennes uttrykk, hennes fandenivolskhet og distanse som kommer frem, kanskje for å tone det sårbare mennesket ned, som likevel skinner gjennom tekstene.
MillaVanilla fremstår som en krysning av en mer sofistikert utgave av Bridget Jones og Madonna, der hun harselerer og sparker til håpløse menn, mens hun samtidig jakter på kjærligheten, som hun tidvis heller ikke vil ha, men likevel vil ha. I passe doser, hvis han viser seg å tåle henne som hun er, noe mennene i denne boken ikke gjør. Disse mennene er fjotter eller superoppblåste egoer, som ikke ser henne som hun er. Istedet for opptrer de krenkende, uten signalannlegg til å ta imot inngående linjer fra det annet kjønn.
Kanskje har MillaVanilla bare vært uheldig med de som har krysset hennes vei. Kanskje er dette bare det livet den moderne single norske kvinne, må regne med. Hun har det gøy, hun vil være selvstendig, hun krever, men de der ute passer ikke akkurat helt enda. Disse spørsmålene kan man alltids grunne mye over, og det er akkurat slike spørsmål tekstene setter i gang hos meg.
MillaVanillas norske versjon av ”Sex og singelliv” gir rom for mye refleksjon, og slik hun beskriver det, er det kanskje ikke noe å trakte etter. Men spørsmålet er om i hvor stor grad kvinner som henne, velger det selv…
Tekstene er tidvis sterke, dirrende av ærlighet, følelser, samt glitrende situasjonsbeskrivelser. Som da hun forbannet Oslo kommune for å være kvinnediskriminerende, fordi de høyhælte skoene satt seg fast i brostenene etter en fuktig aften på byen. Som e-postdialogen med libyaneren, hvor hans forsøk på sjekking hos en lite lysten MillaVanilla endte opp med beskyldning om å være ”Rassist!”.
Mange tekster kan fremheves, men jeg anbefaler i stedet alle å lese dem selv. Noe av det sterkeste var likevel å lese tilbakeblikket til den krenkede 15-åringen. Det kan være tilforlatelig å tenke å det var her skepsisen til menn startet.
Summa summarium så mener jeg at boken fungerer meget bra som bok. Tekstene tåler dessuten å leses flere ganger. Jeg vet dette er en bok jeg vil ta fram igjen, og også anbefale til andre. Jeg synes dessuten at det gir en helt annen opplevelse å lese tekst fra papir og i en liten bok, som jeg kan ta med meg hvor jeg vil, enn å lese fra en PC-skjerm. Å ta med PCn i senga, for eksempel, gir nok ikke helt det samme. Heller langt ifra det samme.
MillaVanilla: Bloggen som ble bok. Pent brukt kvinne.
Kolofon forlag,2007. www.kolofon.com
