Fjellet KYRKJA troner imot oss. 5 ungdommer går med sine snowboard oppover fjellsiden i vakkert vintervær. Da de suser nedover, faller en av dem og brekker foten. Gode råd er dyre.Om mobilabbonementene er aldri så dyre, så virker de uansett ikke her.
Ungdommene ser et høyfjellshotell (Leirvassbu), hvor de søker ly. Stedet er bare så uhyggelig forlatt. Det viser seg at ingen har vært der siden 1975. Da forsvant en liten gutt, og siden foreldrene hans. Man antok at foreldrene ble tatt i snøras da de lette etter gutten.
Ungdommene leter med ungdoms nyskjerrighet rundt i rommene på hotellet. De får slått på strømaggregatet, og gamle 70-talls hitlåter strømmer ut av en gammel kassettspiller. Så oppdager de etterhvert at de ikke er alene…
Jeg har sett den norske skrekkfilmen FRITT VILT i kveld. Jeg forbannet meg på at jeg aldri mer skulle se skrekkfilmer, etter at jeg så Stephen Kings SHINING. Den fikk jeg mareritt av. Paradoksalt nok, har FRITT VILT flere paraleller til SHINING. Det øde hotellet, korridorene, en gal person luskende rundt klar for hogg.
Selv om jeg satt med handa foran ansiktet store deler av filmen og gløttet mellom fingrene, er dette definitivt ingen film som kan måle seg med Stanley Kubricks film fra 1980. Heldigvis, hadde jeg nær sagt. Men den er spennende, hvert minutt, og skuespillerne skal ha ros for innsatsen, samt at filmtekniske håntverket er godt ivaretatt.
Ingrid Bolsø Berdal gjør en glimrende rolletolkning, og det gjør også Viktoria Winge og de tre guttene, i sin overmodighet og sin hjelpesløshet. De er troverdige. Produsent Roar Uthaug skal også ha honnør for et godt stykke arbeid.
Og så spørs det om jeg får sove like godt i norske turisthytter etter dette. Spesielt hvis jeg finner på å dra til Leirvassbu.
http://www.imdb.com/title/tt0808276/
)
