Dagens turmål er Munkholmen, den lille øya midt i Trondheimsfjorden. På en værdag som denne, kan man både bade, sole seg og få med seg gammel historie. Munkholmen er rik på historie. Øya har vært både rettersted, kloster, fengsel, krigsbastion og fritidssted.
Hit kommer du med båt. Turistbåten Nidarholm, med navn etter det opprinnelige navnet på holmen, tar oss trygt frem og tilbake. Bare pass på når siste retur går. Ellers må du bu deg på en overnatting her ute. 
Klokka ved brygga varsler når tiden er inne for å stille seg i kø. Har du god tid, finnes det en kafe her i Ravnkloa du kan vente på.
Nå skal vi ombord. Du kan også ringe på bjella etter Fløttmann, hvis du bare vil over kanalen. Men det er altså ikke målet vårt i dag.
Båtene går fulle denne nydelige sommerdagen første helga i juni. Det koster 50 kr for voksne tur-retur. 30,- for barn.
Vi tar noen blikk langs kanalen. På andre siden ligger Kafe Skuret , fiskerestauranten Fru Inger og Sentralstasjon.
Ser du nøye på bryggene her, så ser du at de har brunnet. Hadde de ikke brent 17 mai, så hadde nok uterestauranten Kanalsmuget på brygga, vært full i dag.
Det er fiskere ved moloen til Pirterminalen i dag.
Nå har vi Trondheim bak oss. I 998 rodde Olav Tryggvason hit sammen med to gode venner med hodene til Håkon Jarl og Kark. De ble satt på staker – nidstang- på Munkholmen, den gang Nidarholm.
Nidinger het kjeltringene, uslingene, forbryterne som det ikke fantes bot for. Deres avkappede hoder ble satt på Nidstang til spott og spe. Og det var flott hvis man kunne banne det værste man kunne mot disse hodene.
Sånn ser det ut inne i båten. Det er best å stå ute på dekk under overfarten, synes jeg da.
Munkholmen i sikte. Overfarten tar ca et kvarter.
Se, det kryr av badende på stranda rundt holmen.
På denne stranda grillet vi og solte oss.
Det er strender rundt omkring. Dette er like ved inngangen til ringmuren og bygningene.
Det er folk overalt. Nå har vi gått inn. Det er lenge siden jeg har vært her, og jeg vil lukte på historien.
Muren fra innsiden. Ca 1100 ble det grunnlagt et benediktinerkloster på holmen. Når reformasjonen kom i 1537, måtte munkene flykte, og klosteret ble nedlagt. Svenskene befestet holmen i 1656 og de bygde ut festningen i 1660-årene. Festningen ble tatt i bruk som fengsel i 1680.
I dag er det bare idyll her. I den gamle kommandantboligen er det nå kafe og selskapslokaler. I bakgården kan man også sitte.
Jeg husker ikke hva denne bygningen ble brukt til, men det står skilt overalt som forteller det.
Her var det barneteater i dag. Det er ofte forestillinger, utstillinger og arrangementer her om sommeren.
Flere somre har teaterlaget BUL hatt flotte oppsettinger her med stor suksess. Nå øver de på "Alice i Eventyrland" som har premiere 8 juni.
Du kan gå rundt på området som har mange gressflater og det er flott utsikt fra hele øya.
Som å se ned på stranda.
Eller skue gamle innretninger fra en svunnen tid. Det her er visst en avstandsmåler. Tyskerne tok også holmen i bruk som luftvernbatteri under andre verdenskrig.
Dsse kanonene er eldre. Fra 1800-tallet. Kanonbatteriet skulle blant annet varsle brann i byen.
Ringmuren med tårnet fra baksiden.
En detalj på en av husene.
Blomstring er på gang i frukttrærne.
Dette er et fascinerende bygg, som vi skal ta en nærmere titt på.
Jeg ble med på en guidetur for anledningen, siden jeg ikke fikk lov til å gå inn å ta bilder uten å betale 30 kroner for guidingen. Dessuten var det på sin plass å få gjentatt gammel historie.
Vi ble loset gjennom etasjene. Det var tre etasjer som ble brukt til fengsel, og hvor du havnet, kom an på hvor velstående du var. I kjelleren satt de usleste fangene. Og her var det rått og kaldt og kummerlig. Og trangt.
Ja, det var ikke noe sted vi ønsket å være lenge. Varmen ute trengte ikke ned her.
Du ser at folket måtte bøye seg ned for å komme opp den trange trappa igjen.
I neste etasje, eller nærmere bestemt på bakkeplanet, gikk vi inn i Kruttkammeret. Kruttkammeret ble laget rundt i fasongen, for hvis det skulle bli en eksplosjon, så ville kruttet legge seg langs sidene og samle seg i toppen for å gå rett ut i et punkt. Slik ville de unngå mye skade på annet materiale, hvis ulykken først skulle være ute. I golvet brukte de treplugger istedet for spiker, for ellers kunne spikrene slå gnister når soldatene sprang rundt. De hadde jo jern på skoene sine. Intelligent løsning, med andre ord. Golvet her er originalt.
Mørkt bilde, fordi det var veldig mørkt her inne. Arealet utenfor kammeret og tårnet var mørkt og av tre, så det ble ikke visbare bilder. BUL øvde der, men måtte ut under guidinga som ble holdt hver time.
Nå har vi gått ut herfra. Og du ser inn der vi var i Kruttkammeret.
En ny smal trapp tar oss med til fangehullene der de mer velstående fangene ble holdt da det var fengsel. I 1680 ble festningen tatt i bruk som fengsel. Fengslet hadde mest politiske fanger.
Den mest kjente fangen her var tidligere storkansler Griffenfeldt. De mente han var spion.
Stakkaren satt her i 18 år. Han var meget syk på slutten, og fikk komme på sykehus i Trondheim det siste halve året av sitt liv. Etter hans død fant de ut at han var uskyldig. Et justismord, med andre ord. Ikke det første og sikkert ikke det siste i vår historie. Griffenfeldt var meget lærd og tok imot studenter fra Trondheim Katedralskole for timer i gresk og latin.
Fengslet har blitt bygd om og modernisert etterhvert. Det originale fra Griffenfeldts tid, er veggene mot golvet her, og golvet.
Her satt han lenket, stakkars mann i 18 år.
Det henger bilde av ham på veggen. Skal tro om Fritz Moen får bilde av seg i Trondheim Kretsfengsel?
Et annet fangehull.
Gamle kart pryder veggene, der vi går rundt og rundt i gangene.
.
Små glugger. Ikke mys lys som kommer inn her. Men de kunne nok åpne dem.
Trapper på mange kanter. Du blir litt retningsvill og vet ikke helt hvor du kommer ut hen.
Siste visning er i toppen av tårnet. Dette ble bygd i nyere tid. Her kunne man se utover fjorden og lengte bort.
En rekonstruksjon av det opprinnelige taket og bjelkene. Dette er den siste restaureringen som er foretatt.
Det er godt å komme ut i lyset igjen.
Jeg takker for guidingen, som jeg vil anbefale til andre. Den er passe kort, og man får nødvendig historikk med seg.
Ute står skuespillerne fra BUL til fotografering. Jeg ville ikke være så frekk at jeg stilte meg opp sammen med fotografen, selv om jeg hadde lyst. Så det får bli med et avstandsbilde.
Da er det snart på tide å dra tilbake til byen. Mens vi venter på Nidarholm, tar jeg noen kjappe blikk på stranda. Dette berget var spesielt.
I 1893 ble festningen nedlagt, og området ble tatt i bruk som frilufstområde og badested.
Utgangen. Eller inngangen. Det er som man ser det.
På stolpene ved kaia vokser det skjell.
Takk for følget! Hvis du ønsker å lese mer om Munkholmen kan du kikke på venneforeningens hjemmeside her: www.munkholmen.no Her fnner du det meste, også link til BUL. Wikipedia har også mye informasjon om Munkholmens historie:
http://no.wikipedia.org/wiki/Munkholmen
Ditt neste reisemål er: VALDRES
Din reiselink: http://www.vgb.no/129/perma/79054/
