I dag skal du få være med på en tur på idylliske Inderøy i Nord-Trøndelag. Inderøy kommune ligger ca 11 mil nord for Trondheim. Man tar en avstikker fra E6 ved Røra og kjører noen kilometer for å komme til den vakre og fruktbare halvøya i Trondheimsfjorden. Man kan også ta av ved Vist, noen kilometer nord for Steinkjer, hvis man kommer nordfra. Inderøy har mange severdigheter og mye å by på, men i dag skal jeg konsentrere meg om kommunesenteret Straumen og Rostad. Du vil få servert litt kunsthistorie og historien om Rostad hvor tidligere statsminister Ole Richter ble født.
Straumen ligger vakkert til ved Borgenfjorden og utløpet mot Trondheimsfjorden. Dette er en perle med vakre gamle trehus, butikker med kunst og håndverk, gallerier og en vakker park. Straumen er en del av Den Gyldne Omvei, som omfatter severdige gallerier, gårdsmatproduksjon, kirker og kjente gårdsbruk. Det er blant annet flere usedvanlige keramikkverksteder her på Inderøy.
Her ser vi Nils Aas Kunstverksted. Her er det jevnlig utstillinger og en liten butikk. Nils Aas ble født på Straumen. Han er blant annet kjent for sine skulpturer. Aas har skjenket mange av sine kunstverk til sin hjemkommune.
Rødbrygga, hvor folk koser seg i sommervarmen.
På Inderøya er det mange badeplasser og et levende båtliv.
Like ved ligger Muustrøparken, en oase, som viser mange av Aas sine skulpturer. Vi går en tur i parken og bare nyter det vi ser. Parken ble satt i stand til kommunens tusenårsjubileum. Flyndra er en skulptur med musikk. Gullflyndra var en delikatesse i gamle dager. Inderøys kommunevåpen har fire gyldne flyndrer på rød bunn. En kan tenke seg hvor vakkert det er her om kvelden, når lysene langs stien er tent.
Arbeiderkvinnen. En av mange skulpturer av Nils Aas som vi finner i parken.
Parken er også en botanisk hage.
Her ser vi gullregn.
Vakker og velduftende timian i blomst.
Vi tar så turen til Rostad Gård på Utøy. I dag er det ungdomsheim her, som drives av en stiftelse. Rostad har en lang og spennende historie. Rostad er tidligere statsminister Ole Richters hjemsted. Ole Richter var norsk statsminister under Sverdrup-regjeringen, i Stockholm under svensk-norsk union i perioden 1884-88. Richter var utdannet jurist og en begavet mann. Han hadde også et følsomt sinnelag, og var opptatt av kunst og kultur.
Vakkert bygg, inspirert av engelsk arkitektur på Richters tid.
Kastanjetre i blomst. Kastanjetrær er sjeldne på disse trakter.
I 1866 giftet han seg med den engelske overklassedamen Charlotte Wakeford Attree. Charlotte trivdes ikke på Rostad, da det var mangel på "standsmessig omgang". Dessuten var Richter veldig mye på reise i embeds medfør. Charlotte tydde til alkohol, og ekteskapet ble ulykkelig, noe som tæret sterkt på den følsomme Ole Richter. Hun døde i 1885, og ble gravlagt på Rostad. Det ble satt opp en obelisk for statsministerinnen.
I denne perioden var også den politiske situasjonen preget av bitre maktkamper og strid, og mange ville ha Sverdrup fjernet. Bjørnstjerne Bjørnson som var en god venn av Richter, mente at Richter var den som kunne gi Sverdrup nådestøtet. Richter var en type som ville bidra til forsoning og brobygging, og støttet Sverdrup selv om han begynte å bli veldig uenig med ham. Bjørnson misbrukte Richters tillit og sendte et gammelt brev til Verdens Gang, samt at han ga en del opplysninger som ikke var korrekte til pressen. Dette første til at Richter falt i unåde av både Sverdrup og kongen, som mente han var meget illojal, og presset ham til å søke avskjed. Richter tok dette meget tungt og gikk inn i en dyp krise, som endte med at han skjøt seg selv på et hotellrom i Stockholm.
Ebba Astrup, som nå var forlovet med Richter, ville kjøpe Rostad gård etter hans død, siden Richter ikke hadde arvinger. Dette fikk hun ikke lov til av sin far. ”Norsk misjon for hjemløse” ville kjøpe gården, og Astrup donerte en del penger til dette. Hun startet som barnehjemsbestyrer her i 1906, og siden har hun blitt kalt Mor Rostad.
Ebba Astrup giftet seg senere med Sofus Eggen i Verdal, og de hadde en pakt om å bli gravlagt ved sine ungdoms kjære. Ebba ville at asken hennes skulle gravlegges på Rostad sammen med sin kjære Ole Richter, og at det skulle være et lite minnesmerke etter henne.
Gravstøtten til Ole Richter. Siden han hadde tatt selvmord fikk han ikke vanlig vigslet begravelse, men sognepresten holdt bisettelse allikevel, til manges forargelse.
Ebba Astrup fikk satt opp dette mausoleet, som ser ut som et lite gresk tempel, for Ole Richter. Akkurat nå er de i gang med en oppussing av stedet her.
Man kan bli ydmyk av en slik historie. Og jeg får tanker om at lignende ting har skjedd i nyere tid, som med Ole Richter. Jeg tenker på Tønnesaken, og leser at journalisten Per-Egil Hegge også har vært opptatt av de samme parallellene.
Her blir det en fin trapp.
Siden Ebba Astrups tid har eiendommen stort sett vært brukt til barnehjem og ungdomshjem, og drives fortsatt som ungdomshjem i dag. Driften har naturlig nok vært gjennom mange endringer og i utvikling, men er i dag en moderne barnevernsinstitusjon med egen skole og flere plasser for ungdom.
Jeg håper du har hatt en interessant tur. Jeg vil samtidig takke leder Berit Rotmo på Rostad ungdomsheim for omvisning og en spennende historieleksjon.
Ditt neste reisemål er: ÅSGÅRDSTRAND
