av | juli 8, 2007  

Hva gjør blogging med våre private grenser og vår psyke?

Hva gjør blogging med våre private grenser og psyke?

 ”En gang i tiden holdt folk hemmelighetene sine for seg selv.” 

Slik åpner en artikkel i tidsskriftet ”Psychology today”. Artikkelen drøfter hva blogging gjør med grensene våre, og med psyken. Kan det ha en terapeutisk effekt, eller ikke? Hva betyr blogging for folk, og hva skjer i det sosiale samspillet på internett?  

En mann, Scaffen, mener at blogging er som en elektronisk saga. Du befinner deg inne i din egen saga. Du konstruerer en historie, historien om deg og din karakter og du blir en talende part i et større internettsamfunnsteater. Selv om du spiller rollen som en taper, har du endog en rolle i dette spillet, og det alene gir deg betydning . 

 En annen, Pennebaker, mener også at blogging har et element av teater.  Du vet at andre leser deg, og vurderer det du skriver. Bare det alene gjør at du forandrer ting ved deg selv, for å gjøre deg bedre. Du skaper en rolle.

 En tredje person, Cutler, mener at å bruke blogging som terapi, ikke er noen god ide. Fordi blogging som regel ikke er målrettet, på den måten at du tenker over hva som er din motivasjon for å blogge akkurat nå. Blogging er ofte styrt av øyeblikket, og du skriver det du tenker der og da. Andre er uenige i dette. En kvinne forteller at hun begynte å blogge en periode hun var svært ulykkelig, og at bloggingen hjalp henne til å få det bedre. 

Andre mener at blogging har en positiv effekt, selv om man utleverer seg selv. Ved å dele hemmelighetene, får man det ut, og man blir mer produktiv senere den dagen og føler seg bedre, siden man slipper å bruke så mye mental energi på å gå og tenke på de vanskelige og kompliserte tingene. Man sorterer de følelsesmessige tingene som ellers kan ligge der som en verkebyll.   

Ovenstående eksempler er hentet fra artikkelen som jeg anbefaler dere å lese. Jeg synes den er interessant, siden jeg også funderer mye på fenomenet blogging.

Jeg har registrert at ganske mange utleverer mye om seg selv på bloggen, og lurer ofte på hvilken effekt det har på den enkelte. Virker det som terapi? Eller hender det at man føler man har utlevert for mye, og kan få negative følger av det, ved at angsten og ensomheten blir verre. Tenker man over at hele verden kan lese det man skriver, når man utleverer mye av seg selv? Eller er blogging mest et spontant fenomen, hvor man ikke tenker så mye over hvor offentlig man gjør seg. Selv om man har nick, og er anonym, kan det være lite som skal til før en eller annen identifiserer personen som skriver om seg selv. 

Hvis man tenker litt lengre; hva kan bloggingen gjøre med de private grensene på sikt? Blir folk som blogger, generelt mer åpne også i det daglige livet, eller motsatt? Forsvinner kanskje privatsfæren helt? Eller er det når alt kommer til alt, bare et gedigent skuespill, som en deltar  i der og da, mens hverdagen ruller og går som den alltid har gjort?  Hvor viktig er egentlig blogging for de av oss som blogger? 

Jeg håper dere har noen innspill på dette teamet. Jeg er spent på hva dere skriver.:) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å delta i nettsamfunn eller blogg som her på vgb er vel det samme som all annen kontakt mellom mennesker i samfunnet idag, enten det er på pub’n eller kroa, på byen eller internett. Noen oppfatter det som rollespill og teater mens de fleste nok er seg selv og ser at teaterspill hører ikke hjemme i den virkelige cyberverdenen. Ukjente og kjente venner finner hverandre og vennskapsbånd knyttes over store distanser og grenser blir visket ut mellom land.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Et veldig interessant tema du tar opp her. Jeg forstår hva du mener med at mange blir svært personlige ift hva de legger ut på bloggen.

Jeg er nok heller intet unntak, da jeg har skrevet ganske personlig om ting som har skjedd i mitt eget liv.

Det er meg, og det er heller ikke noe jeg legger skjul på, eller er redd for å dele.

Nå er jeg ganske åpen og direkte, mye mer privat, enn på bloggen.

Kanskje burde vi være mer tilbakeholdne med hva vi legger ut?

Jeg føler ihvertfall ikke at det har et element av “teater” i seg, ihvertfall ikke at jeg spiller en rolle.

Jeg er den jeg er, og sånn vil det bare være. Jeg tror nok at mange har sine egne oppfatninger av folk, som ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Vi gir oss jo ut for å være noe andre gjør seg en oppfatning av.

Uansett så tror jeg blogging har sine fordeler og ulemper.

Ulempene er at det kan bli brukt alt for mye tid foran skjermen, ift hva som er bra.

Det positive er at man danner seg ett “nettverk” og at man kan utveksle erfaringer, både på godt og vondt.

Ikke minst NIB, som har vært ett fantastisk prosjekt, synes jeg…

Fint innlegg Artemisia :O)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for innspill, Catalyzator!

Selv ser jeg ikke at internettsamhandling er det samme som ellers ute i samfunnet. Fodi man på internett ikke kommuniserer med hele mennesket, i form av å se og høre, tolke,- blikk, stemmeleie, nonverbal kommunikasjon som foregår mellom mennesker.

Man styrer også i mye større grad hva man deler av budskap, og man slipper egentlig å stå til rette for det man sender ut i cyberspace..Det kan være mye lettere å utlevere seg, samt å si hva man mener på godt og vondt.

Tror du vennskap som blir innledet over internett er lie varige som utenfor? Er ikke internett litt for flyktig?

I morgen kan du og jeg bare være borte…uten at vi har sagt en ord til noen…det forplikter jo ikke å være her…

Hm?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

#3….

Det er nok der du har et skille mellom de som er ansvarlige i forhold til sin omgang med mennesker og de som kun gir f… å kjører bulldoser i eget ærend….. Det finnes mange måter å kommunisere på via et tastatur i ren skrift som avslører et menneskes virkelige jeg…. dette er noe man på sett å vis lærer seg på samme måte som alle andre kommunikasjonsformer og språkbruk. Men å dømme internett som lite nyttig og lite givende for varige forhold vil jeg tro avslører mer en form for fordommer enn å ha studert virkeligheten….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Larien!

Takk for interessant og fyldig innspill.

Jeg deler dine opfatninger av fordeler og ulemper. Jeg har selv brukt mer tid her enn jeg sikkert burde, istedet for å ha gått ut og gjort noe annet..noen ganger.

Selv skriver jeg ikke så mye personlig/privat på bloggen her. Det handler nok om at jeg også ikke er helt anonym, og da ønsker jeg ikke å legge ut for private ting. Av type er jeg vel heller ikke så spesielt åpen på mine innerste gjemmer..

Men jeg skjønner at det er godt å ha en “luftekanal” , og at folk med diverse problemer finner en kanal og likesinnede, trøst, støtte etc..

Jeg tenker som regel at det jeg legger ut skal jeg stå for i dagslyset også..Men man kunne sikkert hatt en helt anonym blogg og lagt ut andre personlige ting i…som en slags dagbok..

Det du sier, er jo at du selv skriver mye åpent, men er mer åpen i virkelige livet..og da er du jo helt sikkert komfortabel med åpenheten din..og det er jo bare fint. Selv om forskjellen er at det som skrives blir stående, og det som sies i en annen setting ikke blir stående til offentlig skue..

Ang teater og roller, så tenker vel også jeg at man trenger ikke spille mere roller på internett enn man gjør utenfor. Man spiller jo roller i sosialt samspill utenfor også, man viser ikke alle sider av seg selv hvor som helst..

Ja, NIB, er flott. Blogging er så mangt. Det har vært mye fokus på blogging som påvirkningsfaktor, politisk og samfunnsmessig- men jeg har sett lite som har tatt for seg de psykologiske effektene. Og det synes jeg var interessant. det gleder meg at også du likte det.:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ooops..svaret til din kommentar ble lagt i #3.

Fin kveld til deg, Catta! :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Joda, jeg er enig i at man lærer seg å “kjenne” folk på en måte gjennom det de skriver, og hvordan de presenterer seg, til en viss grad. Man får et inntrykk. Som er basert på det man velger å vise. Slik er det forøvrig utenfor nettet også, men over lengre tid så vil man vise frem mye mer enn man viser på nett, fordi man kontrollerer seg på en annen måte i cyberspace, tror jeg…kanskje..

Jeg vet at man kan skaffe seg varige kontakter på internett. Jeg har selv truffet mange live- som jeg har blitt kjent med på nett..

Så det var ikke det jeg mente. Bare at man i utgangspunktet ikke har noen forpliktelser, og kan bli borte…

Jeg hadde en gang en god venn jeg ble kjent med på et diskusjonsforum, som jeg også mailet mye med. En dag sa han bare farvel, og kuttet alle forbindelser med nettet, la ned mailadresser osv. Han sa heldigvis ifra, og jeg ble veldig lei meg. For det er ikke så ofte man treffer likesinnede til de grader…

Andre igjen blir bare borte…så det er denne flyktigheten jeg mener vi også bare må forholde oss til..

Du er inne på et viktig poeng, når det gjelder ansvarlighet. Men tror du folk flest er så ansvarlige når det gjelder omgang med andre på internett? Jeg bare spør..jeg har oppfatninger av at det er veldig forskjellig..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Godt spørsmål og innlegg.

Jeg mener blogging er både god underholdning, hobby og en måte å utvikle seg og få brukt seg selv. Det er også bra som egenterapi, på samme måte som folk skriver låt-tekster eller andre ting.

“En psykolog, Cutler, mener at å bruke blogging som terapi, ikke er noen god ide. Fordi blogging som regel ikke er målrettet, på den måten at du tenker over hva som er din motivasjon for å blogge akkurat nå. Blogging er ofte styrt av øyeblikket, og du skriver det du tenker der og da.”

Det første jeg tenkte, var at det møtet jeg har hatt med psykologer har vært svært lite målrettet og har gitt få konkrete svar. Det har skapt en god del bekymringer og forvirring for min del. De kastet stein i glasshus, med enkelte av uttalelsene sine.

Jeg håper at dette med psykolog, vil bli mer målrettet etterhvert for min del. Ellers gir det liten mening å bruke tiden min der, og har mer nytte av å blogge :-) Men det går seg nok til…

Blogging har vært veldig hjelpsomt for meg. Jeg bruker ikke mitt eget navn, og kan derfor være mer åpen.

Det har vært veldig viktig for min del for å bli mer bevisst på meg selv, men har absolutt lært mye av hvordan andre tenker.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

#4,5….

Det å kunne kutte kontakter om vi ønsker det burde vi lære oss å gjøre også utenfor internett. Slik er internett en fin læremester som gir oss muligheter til å se ting i andre lys…. Slippe innpåslitne masekopper som ønsker kontakt vi selv ikke ønsker osv…. alt slikt er lettere på internett, lettere å kunne vere seg selv istedenfor å måtte ta på seg samfunnskrevende roller og uærlighet som kreves i det daglige og som absolutt ikke er sunt…..

Tror jeg iallfall….

Slik kan det nemlig også sees…..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For meg fungerer blogging veldig merkelig. Jeg skriver om svært private ting som jeg ikke kunne drømme om å dele i det virkelige liv. Derfor tviholder jeg på min anonymitet.

Jeg skriver ikke for å oppnå noen terapi. Jeg skriver fordi jeg liker å skrive. Og jeg liker å skrive om ting som opptar meg. Så enkelt er det.

… men så må jeg jo innrømme at jeg har en baktanke. Jeg elsker å ødelegge fordommer. Og fordommen “Kristne er kjedelige i senga” bare må jeg ta tak i.

Jeg skriver så ærlig jeg våger. I perioder der jeg tenker for mye på bloggen, tar jeg en pause fra bloggen. Den skal ikke få overta livet mitt!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

(Blogging handler også å være sosial faktisk. Det ER ekte folk som sitter bak hver eneste blogg)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Spennende! Leste nettopp om Generasjon C tror jeg de kalles. Det er de som vokser opp nå, som faktisk utleverer seg sterkt på nett. Enten det er på egen hjemmeside, Facebook eller andre samlingssteder på nett. Det er nærmest et must å være tilgjengelig og blottlegge seg også. Og det hele er svært personlig, fra å utlevere tanker, handlinger, familie, venner til å utlevere intime bilder av seg. Mens jeg leste dette fikk jeg en skikkelig sånn Storebror ser deg følelse og grøsset må jeg innrømme.

Men vi som er litt over tenåra hahaha – har kanskje andre sperrer og filtre tross alt? Jeg kan godt utlevere mye i mitt personlige liv, men ønsker ikke å være intim eller utlevere andre jeg er tilknyttet hemningsløst.

Terapeutisk tror jeg også dette er for mange flere enn vi aner. Selv de som føler livet er Ok, kan kanskje oppdage ting ved seg selv som kunne ha godt av litt fokus, når de leser om andres erfaringer. Farene ligger vel i om folk glemmer det er et ekte menneske som utleverer problemer og hundser dem, bagateliserer problemer som kan være alvorlige og trenge behandling, gir dem dårlige råd eller får dem til å gjøre vonde ting under gruppepress o.l. Det har jo skjedd.

Ellers er jeg nok på linje med Cata her. Har du normal gangsyn i livet generelt, vanlig folkeskikk og en håndfull EQ – kan man fint lære denne formen for sosial kontakt å kjenne, uten å bli lurt mer enn ellers i livet.

Jeg har fått venner på nett jeg har nå hatt i over 10 år. Noen har jeg møtt, andre ikke – de regnes som gode og nære venner. Så jeg tror ikke det er noe annerledes her enn ellers i livet slik sett heller. Du må bare lære å kjenne kodeksene og sile på en litt annen måte.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Ole Petter!

Takker for godt og fyldig innspill!

Jeg er enig i at blogging er så mangt. Men det jeg synes var interessant var at et psykologi-tidsskrift tar for seg effekten av blogging på et psykologisk plan. Det har jeg ikke lest så mye om før.

Jeg tror også blogging kan ha samme effekten som annen skriving har, som ved å skrive låter, dikt, dagbok etc..som du nevner. Det er mye god terapi i å sette tanker på papir, man får sortert og man får ting ut av systemet. Uten mine dagbøker opp gjennom årene, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært nå…hehe..

Men det er dog en forskjell ved å eksponere seg på internett, og det å skrive for seg selv…bare—syns du ikke?

Fordelen med internett og blogging i så måte, er jo at man får innspill fra andre, og man får nye tanker og ideer gjennom det..akkurat som i en selvhjelpsgruppe..;)

Jeg håper du får mer ut av timene med psykolog. Terapi er jo en prosess, hvor du gjør hovedjobben, og terapeuten den som setter igang ting, ved sine spørsmål..Men det er selvsagt forskjell på hvor flinke de er, og at hvordan man passer sammen.

Og det er som regel mellom timene, det skjer…arbeidet på eget prosjekt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, det har du rett i..

sosialt samspill er uansett ingen enkel øvelse, og man bedriver mye skuepill i “real life”..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Fioljenta!

Velkommen til min blogg! :)

Det er spennende å lese det du skriver. Du liker å eksperimentere , ikke sant? Bloggen er utmerket til det… siden man kan være anonym.

Og man kan hele tiden strekke sine egne grenser..tror du at det vil føre til at du en dag strekker dem lengre også utenfor, i åpenhet?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Engasjerende tema du tar opp her Artemisia. Jeg har flere ganger forundret meg over hvor åpne enkelte personer er her på bloggen, selv om de har en gjenkjennbar profil.

Selv ønsker jeg å være anonym og er veldig selektiv med hva jeg legger ut, det meste er ganske så nøytralt.

Om noen skulle gjenkjenne meg har jeg ingen problemer med det, men jeg ønsker ikke å bli for synlig. Slik er jeg vel i det virkelige liv også.

Jeg liker å skrive, bruker nettet til alt mulig, også til kommunikasjon. Sånn sett er bloggen midt i blinken for meg, bloggingen har også vekket interessen for fotografering.

Men blogging og nettet generelt kan være ganske så altoppslukende, det er viktig med balanse. Det tror jeg ikke alle er bevisst på dessverre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, absolutt..her sitter det masse FOLk, INDIVIDA, som han Odin Jensenius, sier. ikke bare et lass med nisser..

Faktisk, så leste jeg her en dag, om en undersøkelse som viste at folk som bruker internett, via msm, forums,blogging, onlinespill etc, for det meste var meget sosial individer. Og ikke som noen/mange har trodd, en gjeng med nerder..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Sandri!

Takk til deg også for langt og interessant innspill. Jeg er litt overveldet over kommentarene som ryr inn, så jeg måtte hente meg en krukke med laban seigmenn, for å få sukker, mens jeg svarer og leser..hehe..

Jeg tror også det er en stor forskjell med oss over tenårene og den yngre garde når det gjelder hva de viser frem og legger ut.. de vokser opp med dette på en helt annen måte, og mangler noen kritiske filtre på hva de holde på med, tror jeg.. Det leser vi også om, når man leser om arbeidsgivere som googler opp søkere oev..at det kan ha konsekvenser som de ikke har tenkt over..

Jeg har også inntrykk av at mange bruker blogging som terapi..med stor grad av selvutleverelse- og hvis det er til hjelp, så er det bare fint, tenker nå jeg…

Det er dårlig folkeskikk å hundse folk som skriver om såre ting på nett. Folk bak en pc lar seg også såre, og det bør man ta hensyn til. Selv om man aldri har noen garanti på hvordan et budskap, en kommentar vil bli oppfattet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Risky!

Takk for interessant kommentar fra deg! Morsomt at du finner temaet engasjerende.

Ja, vi er forskjellige. På våre grenser og hva vi legger ut og hva vil deler med andre. Det er i grunn ganske fascinenerende, at vi er så forskjellige, mener jeg.

Blogging for meg handler mest om skrivetrang, at jeg liker å utvide horisonten, få være kreativ…å legge ut bilder har blitt en stor greie etterhvert. Men det sosiale, er også en faktor med internett. Man styrer det selv, når man har tid.. Men som du sier, i perioder kan det sluke litt for mye..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

#10:

Tiden flyr når man blogger, men jeg tar det fra tv-titter-tiden min… Dvs. jeg ser så og si aldri på tv lenger, noe som var helt utenkelig før. Eller kope-kassen som det også kalles.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, samme her..jeg ser veldig lite TV..da sitter jeg heller på blogg..hvis jeg ikke orker å gjøre noe annet..I kveld har jeg forresten glemt nyhetene også—men de leser jeg forøvrig på nettavisene..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes blogging er lærerikt, det er terapi, moro, humor, det er viktig å få ut ting, og det er en måte å få hjelp/kontakt på.

Her kan man få gode råd, og le i sammen, tror blogging er viktig for folk, og spessiellt for de som ikke kommer seg ut ellers, (rullestolbrukere) o.s.v. Man kan være annonym om man ønsker det, og mange skriver om private intime innlegg, Hva så, tror det er bra for dem å få skrevet det ned.. Selv så har jeg blitt skikkelig hekta på dette blogger-livet.(Bloggesjuka).

Har ikke T,V, jeg, men sitter litt for mye ved data,n og koser meg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Så det er flere som forlater TVen til fordel for PC og blogg. Blogging må jo sies å være en tanke mer sosialt da, og det er vel også positivt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heia Erta-Berta!

Takk for flott innspill!

Ja, blogging kan være bra for så mangt.

Du påpeker en viktig ting, og det er at folk som ikke kommer seg ut så mye pga diverse handicap, har en stor flott mulighet for å være sosiale, få kontakt med andre, gjennom blogg og andre internettfora. :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Absolutt! :)

Jeg har aldri sett mye på TV egentlig, jeg syns det er sløvende.. i for store doser, og kjedelig..

men nå, etter blogging og internett, ser jeg om mulig, enda mindre enn før. Bare spesielt utvalgte programmer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

P.S. Cutler var ikke psykolog, tror jeg. Jeg leste artikkelen litt fort, og gjorde notater underveis, og blandet sammen litt..Ikke at det har så mye å si for budskapet som sådan, men rett skal være rett, så jeg har rettet det opp i blogginnlegget. :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kan det tenkes at det brukes som selvterapi i første instans, for så å bli bredere ved at man får tilbakemelding på seg selv? Å skrive kan fungere som terapi i seg selv, mens tilbakemeldingene kan stille temaene i et anet lys, og kanskje få blogerne til å reflektere over egne reaksjoner… kanskje. Har i hvert fall merket enkelte endringer hos meg selv eter at jeg begynte, samtidig som jeg blir mer og mer bevisst hvilken ugjenbkjennelige masse jeg skriver “for.” Av og til kan det være godt å føle at man blir “hørt” selv om de som leser trolig aldri kan gripe inn i noe, rent fysisk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kan det tenkes at det brukes som selvterapi i første instans, for så å bli bredere ved at man får tilbakemelding på seg selv? Å skrive kan fungere som terapi i seg selv, mens tilbakemeldingene kan stille temaene i et anet lys, og kanskje få blogerne til å reflektere over egne reaksjoner… kanskje. Har i hvert fall merket enkelte endringer hos meg selv eter at jeg begynte, samtidig som jeg blir mer og mer bevisst hvilken ugjenbkjennelige masse jeg skriver “for.” Av og til kan det være godt å føle at man blir “hørt” selv om de som leser trolig aldri kan gripe inn i noe, rent fysisk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tror at ved åpenhet og avdekking av hva mange vil skjule, skambelagte saker og følelser, så flyttes viktige grenser. Er det så farlig da? Er vi ikke mye likere enn forskjellige?

Men, selvbildene skal være plettfrie og grandiose, selv for Ola og Kari. Alle som prøver å rive ned disse oppstyltede og falske livsløgnene, blir en trussel for eget ego.

Det er klart at i etterpåklokskapens lys, hadde jeg redigert bort endel, men de ligger derute til spott og spe, for den som velger å se det slik.

Jeg VET at jeg ikke har noe å skamme meg over, verken handlinger, innlegg eller annet. Slik kan bloggene stå som et vitnesbyrd om at takhøyden er lav på forumet, og at evn medvirkere aldri glemmer.

Jeg gjør masse feil, og korrigerer ofte, men her har jeg bare trødd noen for nær uten ond hensikt og vilje.

Vel, vel, du kan kansje få et lengre innspill siden, skal lese linken.

Ellers finnes det heldigvis mer seriøse forum der litteratur, samfunnskritikk og vanlig blogging finnes side om side i spennende samrøre og samkvem.

Jeg tror at VGB har utspilt sin rolle som et godt og viktig forum for tekster og samfunnsdebatt for lengst.

Og ansiktløftningen er som med gamle damer, de blir vulgære og patetiske…hehe..

Sirenia ler hekselatter og er galgenhumoristisk i sommerkvelden. Og jeg skal ikke gjøre meg større enn å si at jeg savner gamle dager.

Jeg skjønner ikke igrunnen at saklig uenighet rundt Vallasaken og Millas bokanmeldelse kunne få slike dramatiske konsekvenser igjen…det kommer jeg aldri til å verken skjønne eller få vite. For det er andre som sitter på info om det. Samme med ifjor sommer, at Villkvinneskriving, en positiv sak i utganspunktet, kunne avstedkomme slik grums…trekker bare på skuldrene.

Ha en god sommer Artemisia, ønsker Konglo.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Snuppa!

Jeg tror du er inne på noe vesentlig der..

selv om jeg ikke driver og skriver innlegg av typen personlige utleveringer, men problemer etc..så merker jeg godt at blogggingen, samspillet, reaksjoner/ikke reaksjoner, gjør noe med meg…det blir på en måte en test av hva man tåler, og hva man er komfortabel med, og hvordan man selv reagerer på forskjellig..

Hva man selv opplever i seg selv, vil også prege det man velger å legge ut, tror jeg..Selv om vi sikkert er like forskjellige på det området, som alle andre. Noen er hardhudet og durer ivei, andre er mer sensitive. Noen er reflekterende, andre handlingsrettet…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tusen takk for flott innspill, forresten..:)

Og ha en riktig god natt!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er jo slik atr en del mennesker rett og slett ikke tør å ta kontakt med ukjente medmennesker. Så sitter de da der bak sinde høyst private 4 vegger og blir gradvis mer isolert og innesluttede. De tørster etter sosial kontakt, men de tør ikke…

Bloggen åpner en mulighet til sosial kontakt uten at de må røpe sin identitet. Her kan de lufte sine meninger og synspunkter og her kan de oppnå en slags medmenneskelig kontaktflate på egne premisser. Jeg tror det kan ha en positiv effekt på mange.

Vi har hatt eksempelr på at folk har våget å åpne seg, fått nye venner, sluttet kontakt og kommet seg ut av en håpløs ensomhet. La oss åpne noen flere dører…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

#7.5 Nei, jeg tror ikke jeg strekker grensene slik at jeg også kan fortelle uten å være anonym. Slikt jeg skriver om hører til i den private sfæren, synes jeg. Derfor anonymitet.

… men tiden vil vise hva som skjer. ;-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takker så mye for svar, Fioljenta! :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Argus!

Takker for fint innspill!

Det er flott at blogging gir isolerte mennesker nye muligheter, og en dør ut…:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Konglo!

Takker for fint innspill fra skyggenes dal.;)

“Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske,,…..
“, Hvem sa det?

Det er nok vanskelig å forandre folk, det enkleste er å forandre seg selv, eller være sin egen forandring..

Jeg er enig med deg at åpenhet kan flytte grenser, og at når alt kommer til alt så har vi mennesker mer til felles enn vi har forskjellig. Men likevel kriger vi, og sånn tror jeg vi skal holde på en stund her på jordkloden. Krig i verden, krig i ekteskapet, krig på jobben, krig på bloggen…

Vi får bare gjøre det vi kan for å skape mer fred, selv om vi også skal ha lov til å være uenige, og forsøke å respektere hverandre så godt vi kan.

Heftige diskusjoner kan få frem sider, fronter, som kan ende i misforståelser. Jaja, nok om det…Det er viktig å legge ting bak seg også, for å komme videre.

Jeg er sikker på at det finnes flere mer seriøse forum der ute. Jeg har vært innom og kikket på flere. Men det tar tid å bygge seg opp et nytt beite, men kanskje er det verdt det?

Håper du har det fint på nytt sted!

God sommer til deg også!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ville bare si..

At jeg hørte Eivind Holte på radioen i dag….dvs for noen minutter siden..

Han og sønnen skal over på andre siden av elva og skyte en elg som ikke er redd folk…..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei igjen.

Det var vår godeste Ibsen som sa det ordtaket om livsløgnen.

Ellers så krever det en del å skifte forum, men det er verdt det, for sakligheten en adskillig høyere enn her. Og det er jo ikke verken samme status eller oppmersomhet som her, og da tenker jeg bare på den positive.

Den negative oppmersomheten er mye lagt bak, som du sier har den mange årsaker og helt sikkert feiltolkninger og feilvurderinger også, fra alle kanter.

Den som er mest å bebreide i det gamle grumset er de som sitter og styrer baletten.

Vel, vel hei igjen sier Konglo.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Skal de skyte elg?

Er det ikke litt feigt å skyte en folkevennlig elg..som kanskje stoler på folk..eller er elgen en trussel for folk der nede i Surnadalen…tro…?

jeg skal forresten til Holte sine å bo i noen døgn igjen første uka på august…

da skal du få se nye friske bilder fra Surnadal, Sivert…:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heisan!

Ja, Ibsen, den Ibsen..det var han jeg tenkte på, men jeg var ikke sikker. i farten.Han skriver jo mye om livsløgnen i sine stykker, som Per Gynt med flere.

Fint at du synes det er bra på andre forum. :)

Ha en fin sommer igjen!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

En blogg kan fungere som en ren terapi, på lik linje med å male, tegne, å føre verbale samtaler..

Selvfølgelig vil det alltid være en risiko, i og med man møter på nettet også en del forskjellige type personligheter.

Noen er røffere enn andre.. ja mange forskjellige typer..

Det gjelder å takle situasjoner, kunne takle kommentarer på godt og ondt. Rett og slett kunn svare for seg.

Man kan jo være anonym for den som ønsker det, og føle seg friere til å “snakke” ut.

Men er man ikke det, kan utfordrningen bli større.

Å blogge er bra det. Bloggen kan brukes til mye.

Man kan blogge forsiktig, altså ta opp mindre “farlige” temaer, og dermed ikke fullt så “farlig”..eller man kan gyve løs for fulle mugger, og må dermed forberede psyken på større motstand.

Blogg er lærerikt, man kan utvikle seg ved å bli en flinkere skribent, man innhenter kunskaper fra andre bloggere..

Men en utfordring for den sarte sjel..kanskje:-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Her er direkte kontakt med Eivind ..og elgen..

http://www.driva.no/a...

Du må i alle tilfelle hilse når du kommer ned..

Eivind bor ca 3 km fra mitt barndomshjem…

Eivind Holte og Holger Skei har underholdt surndalingene siden 1965, sammen med Styrkar Brørs.. Og de hører til i toppklassen på humor.. og har vært på Høylandet mange ganger…der Brørs i år mottok en ærespris…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tusen takk for flott og reflektert kommentar! Den står seg godt alene, uten øvrige kommentarer eller spørsmål far min side.:)

Ha en fin kveld!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for link, Sivert! Lette i adressa i dag, men der sto intet om saken…

De har fått ansvaret til å felle den…den kan sikkert være farlig hvis den vandrer rundt i boligfeltene til folk og fe..

Ja, jeg skal hilse når jeg drar utover. Jeg leste forøvrig at Surnadal gjorde det godt på Høylandet.

Øyvind snakket mye om revylaget i fjor når jeg var der…:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Why do I bhoter calling up people when I can just read this!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

lVtqHp , [url=http://rffvjlofymjm.com/]rffvjlofymjm[/url], [link=http://bprmpdqjkseh.com/]bprmpdqjkseh[/link], http://poeisajglgay.com/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

ultram and zanaflex fibromyalgia 2181 viagra pstyzj

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00