Trolske Trollheimen.
I sommer gikk venninnefjellturen til Trollheimen. Det er litt av et puslespill å få det til å klaffe med noen dager samtidig for oss. Noen har unger, og ekser med sin ferie med ungene og arbeidsplasser med strenge ferievalg som man må ta hensyn til. I år kom i hvertfall undertegnede, Sjokopiken og Blåveispiken seg av gårde. Av spesielle hensyn bestemte vi oss for fastopphold med dagsturer, og valget falt på Gjevilvasshytta i Oppdal i Trollheimen.
Mørke skyer legger et trolsk teppe over Gjevilvatnet. Okla troner som en dronning på andre siden av vatnet.
Trollheimen er en utrolig vakker fjellheim, som ligger i Trøndelag og Møre og Romsdal. Det finnes et utstrakt rutenett mellom hyttene. Og mange muligheter for fine dagsturer fra de enkelte hytter.
Gjevilvasshytta er en vakker TT-hytte, og opprinnelig veldig gammel.
Den opprinnelige hytta fra 1819 er i bruk med nyere tilbygg. Her inne er det peisestue.
Vi ankom Gjevilvasshytta søndag 22.juli. To netter tilbrakte vi på hytta. Været var skiftende, men vi fikk en fin kveldstur langs Gjevilvatnet på søndagen, en tur mot fjellet Blåhø mandagen og en tur inn til Vassendsetra tirsdagen med båt tilbake til hytta.
Blåveispiken og Sjokopiken koser seg på en av benkene utenfor hytta.
Siden jeg nå skriver teksten i Word, så er det ikke sikkert at teksten matcher bildene hele tiden, men jeg skal prøve å lage noen undertekster til bildene, hvis systemet samarbeider.
Noen sjøhus ved Gjevilvasstranda.
Nedenfor Gjevilvasshytta ligger Gjevilvatnet med en utrolig fin og populær sandstrand. Mange drar hit for å bade når været innbyr til det. Det øste ned regn når vi gikk vår søndagstur, men heldigvis var vi kledd for det.
Vi ble overrasket av et kraftig regnskyll, og måtte søke ly under Gaias trær.
Motlyset gjør bildene litt mørkere enn det i virkeligheten var. Okla troner på andre siden av vatnet. Skal vi gå dit i morgen, tro?
På andre siden av elvebredden.
Av den elva som kommer rennende fra fjellet her.
Stranda er som en Sydenstrand. Og det midt her i fjellheimen.
Det er mye bjørkeskog her i Trollheimen, også ved stranda.
Gjevilvatnet omkranses av flotte fjell, og vi ser Okla på andre siden av vatnet.
Mandagen bestemte vi oss for å gå mot Blåhø, en topptur hit ville ta oss minst fire timer. Om vi orket det, visste vi ikke, men vi skulle hvertfall gå mot toppen. Ved å gå denne ruta kommer man også til Speilsalen og Blåsalen, som er isgrotter som åpner seg noen ganger. Der har jeg vært før, og det er utrolig fascinerende. Når grotta er åpen kan man gå gjennom dem, selv om det kan være risikabelt. I år har de varslet om at isen smelter, og at grottene når som helst kan klappe sammen. Så grottene er nok en saga blott om få år.
Noen skal alltid ringe hjem. Mobildekning var det her.
Hva velger vi? Jo, mot Trollhemshytta skal vi gå, og mot Blåhø.
Tyrihjelm, den giftige ,men akk så vakre planten er det mye av her.
Sauene som beiter i skogen kikker undrende på oss fjellvandrere.
Blåveispiken legger trøstig ivei. Hun er ikke så glad i skog og mye vegetasjon, så det går unna i motbakkene.
Endelig over skoggrensa, og det er tid for både ei brødskive og pust i bakken.
Sjokopiken nyter sin skive.
Artemisia likeså, mens hun skuer mot fjellene.
Mot Blåhø går man oppover gjennom en vakker bjørkeskog, før man kommer opp på fjellet. Det er en utrolig rik fjellflora her. Jeg knipset en del bitte små blomster. Og jeg jaktet på den norske malurten – Artemisia Norvegica-, som jeg ikke fant. Den skal finnes i Trollheimen, og er en sjelden plante som er utryddingstruet.
Jakten på Artemisia Norvegica- er hun her?
Nei, dette er nok en Kattefot, har både Benbye og Rolv Hjelmstad sagt til meg.
Rutene er ikke alltid så gangbare. Elva renner litt for dyp og kraftig der vi skulle krysse. Vi må gå lenger opp, tenker Sjokopiken..
En fjelblomst. Jeg kan ikke navnene på alle disse, men jeg har bestillt meg en fjellflora, og skal oppdatere med navn når den kommer.
Blåveispiken labber avgårde. Her luktet det forferdelig med dyremøkk..Blåhø ser vi til venstre, men det er langt til topps.
Det finnes en meget populær rute her, som kalles Trekanten i Trollheimen. Den ligger på Norges ti på topp av mest populære fjellturer. Man går mellom Gjevilvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta. Jeg har veldig lyst til å gå den turen, som man må beregne fire dager på, siden man har en del reisetid for å komme fram til målet for første etappe. Jeg håper å få gjort det i høst, men det vil komme an på om været er med meg, når jeg får en utvidet frihelg.
En liten rast ute i elva under Blåhø. Vi må finne igjen stien på ruta. Det er ikke bare å labbe over tuer og kratt.
Vi fant stien mellom Blåhø og et annet fjell. Bekker renner enda, og det er lurt å fylle flaska si med vann.
Endelig kom vi frem til det lille vannet som skiller ruta videre til Trollheimshytta, og en sti opp mot toppen av Blåhø.
Jeg har veldig lyst til å gå på toppen, når vi først har kommet hit. Men det er kaldt, og to-tre timer ned igjen herfra, og det begynner å striregne. Så det blir ingen topptur i dag, men det ble en fin tur likevel.
Jeg håper dere nyter bildene av denne første delen. I mitt neste innlegg fra turen skal dere få bli med på Vassendsetra, en seter som er i drift sommerstid. Et sus fra en gammel tid langt inne i den norske fjellheimen.
Det gjør godt å komme tilbake til hytta igjen. Gjevilvasshytta har mye å by på. Utstillinger av lokale håndtverkere og produkter til salgs. På veggen her er mange bilder av fjellfloraen tatt av en svensk fotgoraf, som syntes det manglet informasjon om den mangfoldige floraen i Trollheimen. Disse har han sjenket til hytta.
I gangen ligger en kurv med mange tovete hatter som er til salgs. Vi kan jo selvsagt ikke dy oss. Disse må prøves.
En svart spiss heksehatt, kanskje? Eller skal man si hatt for ei Trollkjerring? Kledelig?
Den lille hvite her falt jeg for. Sjokopiken fant seg en hatt som passer godt på Nedre Elvehavn.
Enn denne da? Berre lekkert, sier jeg…;)
Ditt neste reisemål: Trollheimen- Vassendsetra
