
Flyskrekken ble kastet på havet, da jeg bestillte en siste-liten-tur til Gran Canaria 13.desember. Aldri har jeg reist så langt, sittet så lenge i fly- og det til og med alene. Jeg hadde ferie tilgode og en grei sjef, så dette lot seg gjennomføre.
Anledningen var min nevø som hadde flyttet til Gran Canaria sammen med sin lille famlie i løpet av denne høsten, og de hadde invitert meg nedover. Min nevø hadde sendt meg link til solfaktor.no med fristende tilbud, og tanken slapp meg ikke. Jeg hadde is i magen, ventet og slo til på et tilbud til 1000 kr tur/retur for fly Værnes-Gran Canaria, uka før jul.
Jeg måtte betale 140 kr for mat på flyet, som jeg forhåndsbestillte, og transfer kommer jo i tillegg. Det jeg ikke fikk beskjed om var at bussen måtte bestilles på forhånd. Jeg ringte til Apollos servicesenter der nede da jeg var hjemme , og en fyr der sa at jeg bare måtte finne deres guide på flyplassen, og så skulle det ordne seg med plass på bussen. Men det fikk jeg ikke, – for det var fullt, sa guiden ,- da jeg fortullet, sto der nede. Jeg så tilfeldigvis en fyr med et skilt med Anfi del Mar- og jeg styrtet til ham og fikk plass med deres minibuss. Jippi! Til en pris av 20 EURO; det samme som de andre charterbussene tok. I mørket tok bussen meg gjennom fremmede landskap på motorvei som man kunne kjøre i opptil 140 km timen helt lovlig, noe som ga meg sug i magen. Landsbyer med hotellrekker for forbi, og plutselig så jeg en hel bukt med lys blinkende som et stort smykke slik at jeg gispet. Det var utrolig vakkert, og jeg tenkte at det måtte være Anfi del Mar. Det var det. Vi kom velberget frem, og der ble jeg møtt av samboeren til min nevø.
Min nevø jobber som selger der nede, og hadde søndagen fri. Vi leide bil og dro til Puerto de Mogan, en skjønn liten fiskerlandsby ca en halvtime fra Patalavaca, like ved Anfi del Mar.
Her kommer noen bilder.
Dette er på veien til Puerto de Mogan fra Patalavaca. En av mange skulpturer som preger rundkjøringene der nede. Akkurat denne ligger i Patavalaca, der bilen ble leid for 25 EURO for en dag. Bensin kommer i tillegg.

Flotte fjellformasjoner langs veien.

Vakre Puerto de Mogan med sine hengende hager, små trange gater og pittoreske bygg. Her kjente jeg en utrolig ro ved å gå omkring. Her fantes ikke stress.


En vakker veggskulptur i en liten gate.

Palmer med kokosnøtter og vandrende turister.

Min nevø og en eldre mann på en av de mange broene i den lille landsbyen.

Et lite sitrontre i en hage ved marinaen.

Massevis av seilbåter og fiskebåter gir et vakkert syn for øyet.

En vandring blant de små elegante butikkene. Her er www.canarycotton.com med sine flotte designerklær i lekker bomull. Vi orket ikke å prøve noe, men det var mye her jeg kunne ha tenkt meg. Ikke så veldig billig, men heller ikke veldig dyrt.

Vi vandret over nok en bro og kom til den lille fine stranden.

Byen kalles ikke "Lille Venezia" uten grunn.

Min nevøs lille datter gleder seg over en lekeplass like ved stranden.

Min nevø på lekeplassen ved stranda.

Denne baren så spennende ut, men jeg var ikke der inne.

I det samme smuget.

Like ved der vi har parkert bilen ligger noen båter på land. Hvem andre enn Artemis ligger her….? Av en annen blogger, fikk jeg vite at denne båten skal roes over til Barbados, av 14 gærne gutter. De skal slå egen rekord. De dro den 4.januar. Les mer om turen på Randis Blogg her.

Vi bestemmer oss for å kjøre litt opp i de gamle landsbyene mot fjellene i Mogan. Her er en vindmølle, og eldre menn sitter og mimrer ved mølla.

Utsnitt fra det samme bildet.

Utsnitt fra fjellene. Jeg skulle gjerne ha gått turer her, men det ble ikke det denne gangen.

Samme område. Du kan se trær på toppen av fjellene. Her skal være et naturreservat med pinjeskog og mer.

Kan du skimte korset der oppe?

Vi rekker ikke mer i dag, så vi snur snuten hjemover. Men området frister til en senere utforskning.
Fjellområdene på Gran Canaria har vært mye brukt til locations for westernfilmer.
Flere bilder kommer senere, fra både Anfi del Mar, Maspalomas og noe fra Arguinenguin. Følg med.:)
