Artemisias verden

I dag var jeg på åndelig møte med Snåsamannen og biskop Tor Singsås i Nidarosdomen. Det var også 1499 andre der. Billettene hadde vi kjøpt på forhånd, så jeg trodde egentlig vi hadde god tid da jeg ankom Nidarosdomen tre kvarter før det startet. Jeg må si jeg bli litt sjokkert da jeg så den lange køen. Venninna mi som var der tyve minutter før meg sa køen var lang før hun kom. “Ja, noen vil vel sitte helt fremst,” sa jeg. Det måtte jo også bli forsinkelser med så mennesker, særlig når de ikke begynner å slippe inn folk før kvart på ett, og det skal starte klokka ett.

Vel innendørs i den mektige katedralen begynner jeg å lure på hva jeg er med på. Folk virrer rundt for å finne seg plasser så nær “scenen” som mulig, men det er fullt, ganske fullt der man kan se hva som skjer.

Vi får satt oss slik til at vi ser stolene der de skal sitte og prate sammen, biskopen og Snåsamannen. Snart bruser kirkeorgelet opp, og inn kommer Joralf Gjerstad arm i arm med biskopen i Nidaros fulgt av sikkerhetsvakter, i midtgangen. “Jeg føler det som jeg er i brullyp”, sier jeg til venninna min. Musikken tatt i betraktning, to mennesker arm i arm med et følge bak, en høytidsstemt kirke og sakral stemning.

Foran meg har jeg et hode som nettopp har stått opp, hvertfall ser det slik ut på hårsveisen i bakhodet. Hun sto bak meg først, men ble bedt om å sette seg. Ikke lov å stå i Nidarosdomen, ifølge vakta. Nei vel. Biskopen begynner å snakke om at at han har gledet seg så lenge til at Joralf skal komme, at han har ventet så lenge på ham, som den pilgrimen han er. Osv osv.

Jeg studerer dama foran meg. Hun bedriver med hektiske skriverier. En rød sprittusj skibler ned uforståelige ord, bruddstykker fra noe jeg antar kommer fra podiet og samtalen der. Medmenneske, krussedull, halve ord. Det knitrer i papir og tusj. Mannen ved siden av visker noe i hennes øre. Hun legger vekk sprittusjen, og roter rundt i et par store svartprikkede hvite vesker og har plutselig handa full av penner og tusjer. En vanlig kulepenn overtar for den store sprittusjen. Hun snur arket hvor det er masse krusseduller og uforståelig skrevne ord, og skriver nye ord rundt omkring. Er hun en blogger? tenker jeg. Kanskje hun er en blogger på VGB, eller Forfatterbloggen? En dikter? En skribent? Nei, adferden minner om noe annet. En skribent, eller en som skriver referat skriver ikke slik. Jeg holder tankene for meg selv og prøver å konsentrere meg om Snåsamannen og biskopen. Joralf snakker om at han egentlig ikke ville være klokker i Snåsa, men han måtte. Joralf er glad for å være i Nidarosdomen, sier at det er stort for ham, at biskopen har gjort han stor.

Så skal det synges salmer. Vi har fått et ark med salmer og program. En operasangerinne skal også synge. Jeg holder på å dø av sånne trege salmer. Unnskyld meg, Joralf, men salmer er dønn kjedelig. Jeg drømmer om å oppleve en skikkelig rockekonsert i Nidarosdomen en gang. Det hadde vært noe. Jeg sitter og glor i taket. Det er ei utrolig mektig og flott kirke, eller mer enn det, en katedral. Glassmaleriene slipper inn dunkelt lys, konturer av merkelige skulpturer dukker opp ved siden av hvelvene.

Lyden er litt ekkel. Joralf er ikke alltid like lett å forstå. Men biskopen gjentar ofte det han sier, slik at vi skal skjønne hva de snakker om. Biskopen snakker mye om å se, bli sett, om å være medmenneske, at Joralf er akkurat det, og han sammenligner ham med Josef i Bibelen. Nå sier Joralf at det er helt slutt med virksomheten. Dette er hans siste opptreden i denne sammenhengen, og det vil han leve på resten av livet, sier han.

Jeg sitter og lurer på hva andre føler av å være her inne. Føler noen magi? Hellighet? At de blir religiøse, frelst? Jeg sitter mest og tenker, og har ingen religiøse feelings overhode. Enda bra det, at jeg ikke er så lett å lede. Jeg innrømmer det at det er spesielt å være tilstede i den mektige Nidarosdomen. Men når det gjelder møtet med Joralf Snåsamann, så var nok opplevelsen av å lese boka større. Men jeg var der. Og jeg var der helt til brudemarsjen loset Snåsamannen og biskopen og alle folkene ut i dagslyset igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende