Selv om jeg ikke har vært så ofte på blogg i det siste, har jeg ikke glemt dere. En del av dere har jeg også kontakt med på facebook. Jeg har lenge tenkt å starte en ren resieblogg og muligens andre temablogger, og nå fikk jeg sparket, siden VGB legges ned.

Jeg har i første omgang laget meg en ren bokblogg og overført mine bokinnlegg dit.  Jeg har også konto på Kontrovers.no og vil også ses der dann og vann. Jeg vurderer også overgang til Bloghog.no, men jeg trenger noen avklaringer først. Det blir for strevsomt for meg om jeg skal forholde meg til for mange blogger og sosiale medier i forhold til å følge opp. Tiden er en knapp ressurs.

Min nye bokblogg heter Arte`s bokblogg og finnes her:     http://artemisia.ipublish.no/

Jeg har også åpnet en blogg på bloghog.no   http://artemisia.bloghog.no/

Ha en fin helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva leser du i sommervarmen og sommerregnet?

Selv leser jeg litt av hvert. Akkurat nå er jeg ferdig med en bok av Will Ferguson som jeg kjøpte med fra en bladkiosk. Teksten på omslaget fattet min interesse, så boka måtte jeg bare ha. Jeg kan nå si at jeg hadde fornøyelige timer med lesingen av den humoristiske satiren.

Forfatteren, som er canadisk, har et frodig språk og utallige snertne og kjappe replikker. Boka er en satire over dagens selvhjelpsbokindustri, forlagsbransjen og vår vestlige livsttil, slik det står på omslaget.

Bokas problemstilling er : Hva skjer hvis det virkelig dukker opp en selvshjelpsbok som virkelig virker?  Hvor folk blir lykkelige, går ned i vekt, slutter å røyke osv.

I forlagsredaktør Edwins grå og trøstesløse verden i selvhjelsbokavdelingen skjer akkurat det, om enn ufrivillig, – ja nærmest ved et uhell, får han gitt ut boka som lamslår USA, og etterhvert andre deler av verden. Det får uante konsekvenser, og apokalypsen er nær, bortimot et faktum.

Jeg skal ikke røpe mer her, men anbefaler denne boka hvis du vil ha underholdning, god latter, og noen gode poeng å tenke over.

Jeg har selv lest en del selvhjelpsbøker, og syns det er grunn til å være kritisk til en del av disse. Uansett tror jeg det er nyttig å ta litt distanse, og være litt selvironisk på vegne av vår vestlige livsttil.

Er det ikke jaget etter lykke som driver oss da?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lenge undret jeg meg over alle heksene som sto i butikkvinduene og ble avbildet på plakatene. Hva har de med påska å gjøre? I kveld fikk jeg svar. Heksene dro til Bloksberg skjærtorsdag, kunne noen fortelle. Aha! Det gikk opp et lys!!! Så derfor blir de svenske grensebyene fyllt opp med norske handleglade og feststemte nordmenn hver skjærtorsdag ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arte kom til Kjeglekroa litt over kl 18.00 og forventet full fest. To presist ankomne personer satt ved hvert sitt bord, og Dama bak disken kunne fortelle meg hvor det reserverte VBG-bordet var. Jeg hilste på FeltiIdrettsjerna, og ringte opp BT på mobiltelefonen, og lurte på hvor vertskapet ble av. Her hadde han invitert til bloggeparty og var selv ikke tilstede. Jeg så jo for meg at de kunne ha strandet på Munkholmen for eksempel. Det er jo så mye man kan ta med turister på i vår gamle middelderby, og jeg hadde full forståelse for at det kunne bli vanskelig å rekke tiden. Beklageligvis var det bare noe treghet i drosjekøa, og han var rett bak hjørnet i en buss full av sørlendinger, østlendinger og svensker.

Om et lite øyeblikk rydde de inn en etter en- Carpe med mann, Yetien, Monsters og svensken, Cina, Cezanne, Kakemonster med tulla si. Ja, det kom i alt ganske mange:

Lisa, Missinglinks, Feltidrettstjerna, Bt, Yeti, Monstermor og Lillemonster, Svensken, Kakemonster med kompis og lille tulla, Krizer,  Lilly Craft, Carpe med mann, Tigergutt, Cina, Cezanne og meg selv. (Håper da jeg ikke har glemt noen)

Hva veiver de etter?

Krizer og BT vinker til noen. Missinglinks funderer på til hvem.

Noe foregår på taket.

Noe foregår absolutt på taket. Skal tro om det er småtroll der oppe.

Det er Noe der oppe.

Ja, det mener Lilly Craft og Monstermor også. Det er noe der oppe. Det sies at det spøker på Kjeglekroa, noe vi fikk erfare sist vi hadde bloggtreff der. Men det virker litt tidlig på kvelden…

Monstermor fortelller en historie

Monstermor forteller ivrig en historie fra Sørlandet. Om det handler om spøkelser, husker jeg ikke, mest sannsynlig handler det om noe helt annet.

BloggeDamer med langt hår.

Her har damene virkelig slått ut håret. Men så er de gamliser på VGb også, og har hatt god tid til å la det vokse. Lisa viser oss ryggen og baksiden av sin flotte hårmanke.

Men jo.

Var det denne karen med snabelen som skjemtet på taket? Ser ikke ut som han har helt snurr på sakene, men..

Blir det noe sprut?

Den mystiske mannen får hjelp av Yetigirl til å få sprut i slangen, men det ser dårlig ut. Ikke mye fart i sakene her du.

Kassa.

Det lakker mot midnatt, og det er ikke midnattsol i Trondheim, som Yetien hadde gledet seg til. Det ser du jo her at det er mørkt. Og myntene klinger i kassa, mens vi går.

Spøkelsesklokka

Dette bildet får være med for stemningens skyld. Det sies det spøker i klokkene på Kjegla. Forrige gang hadde vi avbildet den som er inne i baren. Nå får dere se den som er i gangen i inngangspartiet. Det er hvertfall mørkt og skummelt i den klokka og den gangen. Så vi drar nå hjem til BT på nachspiel mens det enda er litt lyst ute.

Yetien on the trick.

Hun fikk heldigvis med seg et lite glimt av Trondheimstrikken, den legendariske, som Nisselue har skrevet så mye om. Og hjemme hos BT fortsetter praten om gammelt og nytt, om blogginnlegg som høstet storm og latter, om vaginakuler som trillet utfra et dass på Kjegla forrige gang, om forhistorien til historie, om bøker og forlag, Craft&Chiron og bloggebøker, osv..

Siden ikke alle ville la seg avbilde på blogg, er det ikke lagt ut fellesbilder her med flere på. Disse som er her, hadde ikke noe imot det, slik at det er er klart. Det var mange som tok bilder, så jeg håper det kommer flere i løpet av dagen/e.

Det var hvertfall kjempetrivelig, og all ære til BT som virkelig fikk dette i havn og lokket hit bloggere fra SørNorge.:)

Bloggtreff er alltid hyggelig og det anbefales! Bloggefolk er koselige og morsomme og engasjerte folk.:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle skal ifølge avisene i Noreg  på bryllupsfest i Marrekech. What a luck. I am there..

Slangetemmer

Min gode venn Ali Baba ønsker Petter og Gunhild all verdens gode ønsker ved sin lykkeslange Snekenstavens.:) Rykter om det gedigne bryllupet har nådd ghettoen i Marrakech uker forbi..

Spåkone på markedsplassen i Marrakech

Som den gode lojale nordkvinne jeg er, så konsulterte jeg en spåkone på Djeema el Fna en tidlig morgen, i omsorg for Petter og Gunhilds fremtidige lykke- og kan heldigvis bekrefte at den ser lovende ut.:)

En sliten mann som har levd sitt marokkanske liv ønsker også Petter Stordalen og Gunhild Melhus lykke til med sin gedige bryllupsfest. Selv hadde han vært overlykkelig med noe lignende dette:

Å kunne fråtse i en burger , kjenne ketchup og dressing blande seg med sikkel, har liksom ikke ikke vært hverdagskost…men btw…en fest med utsikt over verdens tak, hadde vært mer enn lykke nok for mange år fremover..

Jeg må, siden jeg er fra samme land som Petter Stordalen, i anstendighetens navn, bevege meg mot hotellet der han skal holde sitt fasjonable bryllup lørdag 12.06, vår lønningsdag i den norske stat, btw..det sagmomsuste hotellet La Mamounia.

Først må jeg bare kjøpe bryllupsgaven. Det gjør jeg selvfølgelig i den botaniske hagen som maleren Majorell skapte, og som den franske moteskaperen Yves St. Laurent overtok og restaurerte.; Majorellehagen. Her henger mange av Yves´arbeider og et av dem var jeg så heldig å få skaffet originalen av for å forære Petter og Gunhild på den viktige dagen.

Love is all you need!

Å det er så herlig å tenke på at vi alle er forbundet. Vi er alle av samme ulla. Jeg har vært på Choicehoteller i Norge, jeg har vært på riader i Marrakech. Nå skal jeg på La Mamounia hvor Gunhild og Petter skal feire bryllup. Love is all you need.:)

WoW! Dette var noe annet enn riaden i gamlebyen, i medianen, gitt. Det var så vidt vi kom inn faktisk, siden skotøyet var litt for rufsete. Dette er berømte La Mamounia, som selveste Churchill bodde på i sin tid, og som mange celebriteter har besøkt, som feks Mick Jagger. Og som nå Petter Stordalen, City Syd-kongen , Choicekongen,-

og hans venner skal innta i helgen. Velbevares; jeg unner han det.:)

I baren på Mamounia

Jeg synes nå at mine venner og jeg fortjener en liten forfriskning i Mamounia Bar mens vi venter på bryllupsgjester og ikke minst brud og brudgom.:) Siden Morten Krogvoll ikke har kommet enda, får jeg vel ta bildene selv.;)

Paparazzi

Petter! Watchout! Hva gjør denne paparazzien utenfor din og Gunhilds suite???

Fritt frem på Mamounia

Ja, her er det stille før festen. Kan man si. Ikke rart når Stordalen ifølge VG har booka hele hotellet, kanskje.

Jeg vil med dette ønske dere det beste for bryllupsdagen og fremtiden.:) Skål! I kveld skal vi danse på Djeema elFna!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hydra Port

Min første tur til Hellas startet med en uke i Poros, hvor av en av de første dagene besto av en dagsutflukt til den vakre øya Hydra. Etter en halvtimes båttur med hydrofoilen The Flying Dolphin, gikk vi i land her.

Esel er Hydras transportmiddel

Noe av det første som møtte oss, foruten en rekke med restauranter og puber, var flere esel som  eierne gjerne ville selge turer til turistene med. I lett forvirring gikk vi bare videre.  Eslene brukes visstnok både til bagasjetransport og sightseeingturer på øya.

Det skorter ikke på luksusbåter her

Hydra er bilfritt. Kun båter og esler, og noen sykler er framkomstmidler her. Vi ble anbefalt å ta til høyre når vi ankom land. Oppe i høyden skulle det visstnok være noen søte kafeer.

Vandreveier over hele øya

Et par “strand”barer møtte vi på veien, men vi ble litt usikre på om vi egentlig hadde gått etter anbefalingen. Her nede var det forøvrig noen badeplasser, dvs ikke strand, men flate plattformer man kunne ligge og sole seg på, samt hoppe i havet utfra.

Himmel møter hav

Så vi gikk og gikk. Egentlig hadde jeg veldig behov for noe å spise, men vi ville jo spise der det var litt liv og så trivelig ut også, når vi først skulle spise på Hydra.

Typical Greek

Et par små tavernaer møtte vi, men ingen som fristet. Dette er vel først og fremst et typisk blå-hvitt gresk hus.

En liten havn dukket opp

Vi gikk så vi havna ved ei havn. Det er så rart med det der, at man skal få med seg alt rundt neste sving, før man gir seg. Vi kunne bare ikke gå tilbake før vi hadde sett alt, siden vi allerede var så godt i gang med å gå. Folk var det forøvrig ikke så mye å se av her, enda.

Donald Duck

Men noen ender derimot.

Frodige hengeblomster pryder hus og murer

Nå beveget vi oss oppover i et boligområde med vakre små hus, lokalbefolkning, feriegjester, hvem vet. Noe liv hørtes, og noen forbipasserende sa hei. Ganske stille uten biltrafikk å høre, en veldig ro kom over meg.

En kirke for "hver" familie

Det var mange veier å velge, og vi havnet på veien mot øyas endestopp. Vi gikk bare på intuisjon, ikke med kart eller noe. Her er en av mange kirker. Det sies at grekerne har en kirke for hver familie. Så voldsomt er det kanskje ikke, men at det er mange kapell og kirker, er det ingen tvil om.

Oppussingsobjekt

Dette kan ha vært en flott eiendom en gang.

Landsbygda, ved veiens ende

Vi er straks ved veiens ende. Vi kaster et blikk bakover. Vi har gått langt.

Kirkegård

I utkanten her finnes også en kirkegård. Hvitt, med statuer og bilder, minnesmerker over de døde. Og noen er høyt hevet over andre over, også etter døden.

Esel i skyggen

På vei tilbake tar vi en annen vei gjennom boligområdet. Et esel kjøler seg ned i skyggen av et tre. Det er ganske varmt i dag, tidlig i mai.

En av mange små trange smug på Hydra

Vi er litt forvirret av veivalgene. Havner vi i en bakgård? Ned mot stranda igjen? Går det an å gå over toppen og havne nede i byen igjen? Det dukker opp en ung mann fra Albania, en fastboende, som vi spør. Han følger oss et stykke, og vips så kan vi se ned på byen, Hydra port, vi kom fra i utgangspunktet.

Annitas taverna

Vi har hørt at Leonard Cohen bodde her. Og vår egen forfatter Axel Jenssen. De var venner og hadde en felles greie med Marianne. Marianne var Jensens samboer og kone, men Cohen skrev sang om henne; “So long Marianne”. Jensen skal visstnok hatt en affære med Lena, Cohens venninne, skal man tro Wikipedia. Da Axel Jensen og Lena flyttet, ble Marianne og Leonard Cohen igjen i mange år.

Uansett; her har mange kunstnere funnet ro og inspirasjon. Også den svenske forfatteren Gøran Tunstrøm skal ha bodd en periode her, og vært venner med Jensen og Cohen. Og tavernaer er oppkalt etter den ene og den andre.

Arte på et torg på Hydra

Vi leter etter huset til Cohen. Vi spør en gammel mann, en urgreker. Han peker bakover og sier Leonardo? – Ja, han bodde visst der vi hadde gått.

En av mange små overnattingssteder med egen nettside

I tilfelle du skal leie rom, her et et sjarmerende sted med egen nettside. En av mange.

Pust i bakken igjen

Tilbake ved kaia, vi endte på vårt stamsted. Det er ganske snedig hvor fort man finner sine stamsteder. Her spiste vi lunsj etter vandreturen. Her drakk vi øl mens vi venta på båten tilbake til Poros. Det var veldig vanlig å få en skål chips sammen med ølet eller vinen. Samt et glass vann. En fint ting, synes jeg.

Lurt å sjekke åpningstider på forhånd

Vandringen er enda ikke over, timene skal utnyttes her på vakre Hydra. Museet er dessverre stengt. Det ligger på veien til venstre for landgangen, bare sånn at du vet det.

En marin kjendis

Bortover den venstre side ser vi flere statuer av kjente grekere, som jeg forøvrig ikke  kjenner. Hvorfor har ikke Axel Jensen fått sin sokkel her da?

Festningen

Hellas har vært utsatt for mange kriger. Det var sikkert også en grunn til å beskytte Hydra, strategisk plassert ikke så langt fra Athen.

Skoleskip fra Bologna

Et skoleskip fra Bologna er på vei inn. Dvs det blir liggende ute i sjøen mens de unge bleke italienske guttene og jentene blir skysset inn til Hydra Port i gummibåter. Vi sitter på Kafeen ved kaia og ser på dem, men jeg synes ikke jeg kunne ta bilde av dem.  De er veldig bleke, som januarbleke nordmenn.

Katt på Hydra

Kattene er heller ikke så enkle å fotografere, men her fikk jeg nesten blikkontakt. Det kryr av katter på Hydra, på Poros, kanskje i hele Hellas. Kanskje grekerne er veldig glad i katter? Jeg ser ikke at noen behandler dem dårlig. De er overalt, koser seg, tigger litt mat. På Hydra ligger de midt i veien. Her er ingen biler som kan kjøre på dem.

Hydra fra en annen vinkel

Det ble mange bilder herfra. Hydra er en idyllisk liten øy. Den har ca 2700 fastboende innbyggere. (2001) Men det er enda flere feriegjester og turister her. Akkurat nå denne første uka i mai, er det ganske rolig, men det øker veldig på i høysesongen.

Hydra by night

Hydra er dyrt. Sjekk prisene. Det varierer også veldig fra spisested til spisested. Lettere sjokkert skulle vi betale for en anbefalt kaffe på vårt stamsted. Jamaica Blue Mountain espresso: 6,50 euro. Slå den du. Vi måtte le, vi hadde jo ikke sjekka prisen på kaffen på forhånd. Vi var mest opptatt av å sammenligne prisene på eplekake med vaniljeis, siden en restaurant lenger bort hadde den til 10 euro, og her kosta den 6 euro. Dog uten vaniljeis, viste det seg. Med is kosta kaka 8 euro. Men det var verdt det, likevel. For opplevelsen.

Her er også mange snertne butikker med kunsthåndtverk, kunst og klær blant alle souvenirbutikkene. Etter en runde med butikkikking blir jeg veldig trøtt. Godt da å ha et variert utvalg av spise-og drikkesteder å velge i, selv om man ender opp med stamstedet. Siste stopp ble kafeen ved siden av stamstedet; Sinialo. Anbefales. Inne er det brunt og dekorert med statuer av jazzmusikere. Toalettene har bilder av Marilyn Monroe og James Dean. Så får det være en trøst, selv om vi ikke fant Leonard Cohen.

Fakta om Hydra.

Ca 1,5 time fra Athen med hurtigbåten the Flying Dolphin, 30 min fra Poros. Pris: 12,50 euro en vei fra Poros.

Ingen badestrender å snakke om, men du kan bade/hoppe fra klipper.

Forholdsvis høyt prisnivå.

Kosmopolitansk miljø.

Bilfritt, men man kan frese rundt med taxibåt og tusle rundt på egne ben, eller få bagasjetransport med esel.

Dette er en av mine første Reiseblogg2010 fra min greske ferie. Mere kommer.:)

<a href=”http://www.blogglisten.no”><img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=20934″ alt=”Blogglisten” /></a>

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mms reiseblogg2010. Mer kommer fra min uke i Hellas.

<a href=”http://www.blogglisten.no”><img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=20934″ alt=”Blogglisten” /></a>

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

beklageligvis litt på siden, men det er mms- må lære meg rett vei nå, siden jeg skal sende flere i min reiseblogg2010.

<a href=”http://www.blogglisten.no”><img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=20934″ alt=”Blogglisten” /></a>

Tips oss hvis dette innlegget er upassende